Norge investerer rekordmye i samferdsel, og gode regnestykker som viser hva samfunnet får igjen for pengene og hvilke tiltak som gir størst gevinst er viktig. I samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter er nytten av kortere reisetid vanligvis den viktigste komponenten. At veien er god å kjøre på gir også samfunnsøkonomisk nytte, men denne gevinsten har ikke blitt inkludert i analysene tidligere.
En ny TØI-rapport viser at nye veier med høyere standard ikke bare gir kortere reisetid, men også forbedrer kjøreopplevelsen. Dette kan ha stor betydning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Reisetiden kan oppleves mindre kostbar med høy veistandard
Forskere har studert hvordan bilistene verdsetter kvaliteten på veien på tre veistrekninger i Norge. Bilistene kunne velge mellom en ny vei med høy standard og en gammel parallell vei med lavere standard. På alle strekningene hadde bompengesatsene blitt endret, og dermed påvirket forholdet mellom kostnad, reisetid og veistandard. Resultatene viser at tidsverdien er mellom 20 og 60 prosent høyere på den gamle veien sammenliknet med den nye. Det betyr at høy veistandard gjør at tiden man bruker på å reise kan oppleves mindre kostbar enn på en vei med lavere standard.
Samtidig viser resultatene at bompenger har betydning for hva de reisende velger. Når det blir dyrere å velge den nye veien sammenliknet med den gamle, er det flere som velger å kjøre den gamle veien.
Dette prosjektet er avgrenset til vei og bilreiser, men kvalitet på infrastrukturen og reiseopplevelsen mer generelt kan også ha betydning for tidsverdien for andre reisemåter.
Mer realistiske tidsverdier gir høyere nytte
I rapporten anbefaler forskere at firefelts motorveier får en tidsverdi som er 13 prosent lavere enn den offisielle verdien, mens tofeltsveier uten midtstripe får 15 prosent høyere tidsverdi. Det er tatt høyde for at noe av nytten allerede kan være fanget opp gjennom verdien av færre ulykker. Dette vil gi høyere samfunnsøkonomisk nytte av veiprosjekter som øker veistandarden eller flytter trafikk til veier med høy standard, og kan dermed påvirke prioriteringen mellom ulike prosjekter.
Det er noen usikkerheter knyttet til resultatene. Forskerne antar blant annet at de reisende har full oversikt over alternativene og at type vei kun har betydning for tidsverdien. Og resultatene baserer seg på tall for samlet trafikk på hver vei, ikke data på hver enkelt reisende. Dermed vet man ikke hvilke reiseruter som er relevante for alle reisende, og man kan ikke skille mellom ulike grupper av reisende med ulik tidsverdi, eller kjøretøy med ulik bompengetakst.
Resultatene er også publisert i en artikkel i European Transport Research Review
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
