logo

Søk

Du er her

TØI-forsker Paal Wangsness disputerte 8. september

Elbiler – et kostbart, men nødvendig tiltak for å nå klimamålene

Paal Brevik Wangsness’ doktorgradsarbeid konkluderer med at en kraftig overgang til elbiler er en del av en effektiv strategi for å overholde Parisavtalen, men det vil være kostbart for samfunnet.

Paal Brevik Wangsness forsvarte avhendlingen sin 8. september 2020. 

Den 8. september 2020 forsvarte han doktoravhandlingen sin ved NMBU. 

Avhandlingen tar for seg elbilpolitikk i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

De siste årene har vi opplevd en rask økning i antall elbiler i Norge. Denne veksten er et resultat av både rask teknologisk utvikling og en målrettet nasjonal klimapolitikk. Den økende andelen av elbiler i forhold til andelen konvensjonelle biler kan føre til samfunnsøkonomiske fordeler som reduserte klimagassutslipp og lokal forurensning, men det kan også gi nye utfordringer som press på kapasiteten til strømdistribusjonsnettet. I tillegg har elbiler tilsvarende samfunnskostnader som konvensjonelle biler med tanke på kø, veislitasje og ulykker. Dette understreker behovet for ny kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom transport- og elektrisitetsmarkedet, og hva som kan være samfunnsmessig effektiv politikk.

Denne avhandlingen bidrar til kunnskap om emnet i fire uavhengige kapitler, som er skrevet som vitenskapelige artikler som enten er publisert eller i ferd med å bli publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

Det første kapittelet tar et nasjonalt perspektiv. En økende markedsandel av elbiler i forhold til konvensjonelle biler fører til, alt annet likt, reduserte offentlige inntekter. Elbiler har også mange av de samme samfunnskostnadene som konvensjonelle biler, men de kan ikke fanges opp av en drivstoffavgift, og det virker usannsynlig å kunne skattlegge elbiler eksplisitt gjennom ladingen av bilene. Wangsness finner at et distanse-basert veiprisingssystem, differensiert etter kjøretøytype og når og hvor kjøringen foregår, kan være en god måte å møte dette problemet.

Det andre kapittelet tar analysen ned til bynivå, der veksten i elbiler har vært mest markant. Fokuset er på Oslo-området, der de har svært ambisiøse utslippsmål på kort sikt. Å nå disse målene innebærer ekstremt høye samfunnskostnader, selv om kostnadene holdes på et minimum. En minstekostnadsstrategi vil kreve et relativt stort skifte til elbiler, men fordrer en effektiv balansering mellom veipriser, kollektivpriser og engangsavgifter for bil.

På nåværende tidspunkt er det ingen muligheter for de lokale nettselskapene til å differensiere nettleien time for time. Det er derfor ikke noe insentiv for den enkelte elbileier å tilpasse når hen lader, for hvis lading i topplasttimer fører til ekstra kostnader for nettselskapet, blir kostnadene spredd på alle kundene deres. I det tredje kapittelet undersøker Wangsness samspillet mellom transport- og strømmarkedet og hvordan politikk i det ene markedet kan påvirke likevekten i det andre.

Kan kostnadene i distribusjonsnettet som stammer fra elbiler estimeres empirisk? Dette gjøres i fjerde kapittel i avhandlingen. Hvis noe land ville ha brukbare data for å teste dette, vil det være Norge. Norge har hatt mange år med høy vekst i elbiler, men med mye lokal variasjon, så det er mulig å identifisere empirisk hvordan elbiler påvirker nettkostnader. Wangsness finner statistisk og økonomisk signifikante effekter fra elbiler på nettkostnader, men effektene varierer en del mellom ulike typer nettselskaper, med høyere kostnader (per elbil) hos de små nettselskapene, ofte i spredtbygde strøk.

Det viktigste overordnede bidraget i avhandlingen er ny og forbedret forståelse av hvordan fremveksten av elbiler, som en teknologiendring i transportsektoren, endrer regnestykket av samfunnsmessig nytte og kostnader, og hvordan politikk optimalt skal svare på disse endringene. Ved å bygge videre på veletablerte modellrammeverk til å omfatte elbiler og aspekter knyttet til elbillading, og en økonometrisk analyse av et nytt og relevant datasett, kan vi bedre forstå mekanismene i det samfunnsøkonomiske regnestykket. Dermed kan vi bedre forstå hvordan ulike politiske virkemidler kan brukes til å styrke det samfunnsøkonomiske overskuddet.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no