Dette kommer frem i en ny TØI-rapport med analyser av data for kjøretøy og deres eiere i perioden 2011-2017, og er et samarbeidsprosjekt med forskere ved Frischsenteret.
Den typiske elbil-husholdningen er familier med par i alderen 25-44 og med barn som bor i sentrale strøk i nærheten av en storby. De har høyere utdanning og inntekt enn andre bileiere, og en reisevei til jobb med bompenger og kollektivfelt.
Når bileiere kjøper elbil, beholder de ofte den gamle bilen, men tendensen viser at elbileiere i økende grad kvitter seg med den gamle bilen når de kjøper elbil. I 2011 beholdt 80 prosent den gamle bilen, mens i 2017 var andelen bare 62 prosent.
Ser man på utviklingen over tid har elbileierne blitt noe mer lik andre bileiere, særlig med hensyn til utdanning, inntekt, formue og hvilket område de bor i. Dette kan endre seg ytterligere når data for årene etter 2017 blir tilgjengelige.
Den typiske bileiende husholdningen uten elbil er par i alderen 45-65 som bor i mindre sentrale strøk og ikke har hjemmeboende barn, ikke høyere utdanning og ikke en reisevei med bompenger eller kollektivfelt, og der kun mannen har inntektsgivende arbeid.
Norge som elbilpionér gir unike data
Norge er et foregangsland når det gjelder elbiler. I 2019 sto elbiler for 42 prosent av nybilsalget, mens ca. 14 prosent var ladbare hybridbiler. Andelen husholdninger med elbil økte fra ca. 0,1 prosent i 2011 til 4,5 prosent i 2017, når vi ser bort fra hybridbiler. Over to av tre elbilhushold hadde minst to biler.
Registre med detaljerte data for både bileierskap og husholdningskjennetegn gir en unik mulighet for å studere den norske elbilpolitikken. Mens de fleste tidligere studier fokuserer på nybilkjøp, ser denne rapporten på samlet bilhold - inkludert gamle og brukte biler. Dataene viser faktiske valg, ikke hva bileierne sier de har tenkt å gjøre eller hva de oppgir som motivasjon for valgene sine, og de dekker hele befolkningen, ikke bare et utvalg.
Studien er finansiert av Norges forskningsråd.
Foto: Petter Handeland
