Dette kommer frem i en ny TØI-rapport som presenterer en oversikt over bompengeinnkreving i Norge og dokumentasjon av et datasett med historiske bomstasjoner, takster og takstregler for perioden 2005-2021.
Det er første gangen et historisk datasett over bompengesystemet er tilgjengelig i Norge.
Forskerne har fokusert primært på de fire store byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren (området rundt Stavanger) og dataene viser at takstene har økt, flere bomstasjoner har blitt etablert, og rushtidsavgift (tidsdifferensierte takster som er høyere i rushtid) har blitt innført.
Økte priser og antall bomstasjoner
De årlige bompengeinntektene i Norge har økt fra rundt 3 milliarder kroner i 2005 til rundt 11 milliarder i 2018, og utgjør 18-19 prosent av totale inntekter fra bilrelaterte skatter og avgifter. Beregninger viser at en som bruker diesel- eller bensinbil til jobb og kjører den raskeste ruta har fått mer enn en firedobling i utgifter til bompenger fra 4,4 kroner i 2005 til 19,8 kroner i 2019 i snitt. Andelen husholdninger hvor minst én i jobb eksponeres for bompenger på jobbreisen har økt fra 28 prosent i 2005 til 44 prosent i 2019. Tallene er ikke inflasjonsjustert.
Ser man på landet for øvrig, uten fokus på de store byområdene, er den generelle trenden at antall bomstasjoner også her har økt, mens den gjennomsnittlige taksten per bomstasjon har holdt seg mer eller mindre konstant. Dette er delvis fordi innkrevingen har opphørt i flere av bomstasjonene med høyest takster, fordi prosjektene som midlene var øremerket for har blitt fullstendig nedbetalt. En del av de nyere bomstasjonene inngår også i bomringer rundt mindre byer, hvor takstene typisk er lave sammenlignet med andre steder.
Fritak for elbil
Bompenger har vært et viktig virkemiddel i Norge, både for å skaffe øremerket finansiering til infrastrukturprosjekter, men også for å regulere trafikk. Elbilfritaket fra bompenger som varte til 2018, og de reduserte takstene for elbiler fra 2018 og fram til i dag, har også blitt sett på som viktige virkemidler for den politiske målsetningen om å elektrifisere bilparken.
Frem til 2018 hadde elbil fullt fritak fra betaling gjennom bomringen. De siste fire årene har elbil-fritaket blitt justert til delvis betaling. Praksisen med fritak for bompassering med elbil så ut til å bli en motivator for pendlere til å kjøpe elbil. Det kan forklare at andelen elbiler er høyere i byene, der også andelen bomringer er høy.
Bompengeinnkreving er en flat beskatning som en må betale uavhengig av inntekt. I rapporten illustrerer forskerne hvordan datasettet kan benyttes til å undersøke hvordan bompengekostnaden kan slå ut ulikt etter ulike inntektsgrupper, blant annet i byene der andel elbiler øker med inntekt. På denne måten kan man blant annet beregne hvordan bompengekostnaden rammer ulikt for ulike inntektsgrupper.
Rapportarbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og Statens vegvesen.
Dataene kan lastes ned fra DataverseNO, en tjeneste for lagring og deling av data etablert av UiT Norges arktiske universitet.
