logo

Søk

Du er her

Billig vannkraft en bremsekloss for utviklingen av ny fornybar energi i Norge

Sverige har vært og er betydelig mer ambisiøse når det gjelder ny fornybar energiproduksjon slik som fra vindkraft og solenergi enn Norge.

Her hjemme var billig vannkraft lenge en hvilepute for utvikling av nye fornybare energikilder.

Det viser en ny TØI-studie som har undersøkt hvorfor Norge og Sverige utviklet sin produksjon av ulike typer fornybar energi på svært forskjellige måter i perioden 1960 til 2015. Naturressursgrunnlaget, politiske beslutninger og offentlige virkemidler hadde stor innflytelse på hvilke typer fornybar energiproduksjon som ble bygget ut, når og hvordan.

På 1960-tallet kunne man finne flere likhetstrekk ved Norge og Sveriges energisystemer, og landene var relativt homogene politisk og institusjonelt. Likevel valgte nabolandene ulike retninger med hensyn til investering i forskning, utvikling og installasjon av produksjonsanlegg for nye fornybare energikilder. Forskjellene kan forklares med tilgangen til naturressurser og i hvilken grad man satset på forskning og innovasjon, samt tilrettelegging av markedsfremmende virkemidler og forutsigbar politikk.

Sverige, som manglet tilgang til å bygge ut ny billig vannkraft etter 1970, implementerte mer ambisiøse og omfattende strategier enn Norge. Produksjonen av energi fra de nye fornybare energikildene, som vindkraft og solenergi var mye høyere i Sverige enn i Norge frem til 2015.

Begge land pådrivere for klimavennlig energiproduksjon

Både Norge og Sverige har ønsket å være pådrivere for klimavennlige energikilder internasjonalt. Begge land har fremmet miljø- og klimavennlig politikk og tatt ambisiøse posisjoner i de globale klimaforhandlingene de siste tiårene. Og begge land har lykkes langt på vei og ligger langt foran målene satt i EUs fornybardirektiv fra 2009, som stadfester at EU/EFTA-landene skal nå gitte mål for en andel fornybar energiproduksjon innen 2020.

Økt produksjon av ny fornybar energi har økt energisikkerheten og stabilisert energisystemene i begge land. I 2012 ble et felles Norsk-Svensk elsertifikatmarked for grønn elektrisitet etablert som et bidrag til å nå målene i EUs fornybardirektiv. Norge skulle øke sin del av fornybar energiproduksjon til eget bruk fra 58,2 prosent i 2005 til 67,5 prosent innen 2020, mens Sverige skulle fra 39,8 prosent til 49 prosent samme periode. Selskaper som utvider produksjonen av fornybar elektrisitet fikk disse sertifikatene, som ga inntekter av salget av strøm i tillegg til inntekt fra skattelettelser. Det bidro til at strømproduksjon fra de kostnadskonkurrerende teknologiene økte, særlig fra småskala vannkraft i Norge og biokraft og vindkraft i Sverige.

Rapport: The Ambitious and the Ambivalent: Sweden’s and Norway’s Attitudes Towards New Domestic Renewable Energy Sources. TØI-rapport 1784/2020. Forfatter: Inga Margrete Ydersbond

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no