logo

Søk

Myter og fakta om køprising

Køprising er et effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtiden. Det viser erfaringene fra byer som Stockholm, London og Singapore. Ordningen kan også ha betydelige positive miljøgevinster. Negative effekter i form av uønskete fordelingsvirkninger kan langt på vei kompenseres.

Dette framkommer av TØI-rapporten Myter og fakta om køprising.

Da køprising ble innført som en forsøksordning i Stockholm i 2006, sank biltrafikken over bompengesnittet i rushtiden med 22 prosent. Framkommeligheten ble sterkt forbedret. Forsinkelsene i rushtiden ble redusert med 30 til 50 prosent.

Tiltaket hadde også positive miljøkonsekvenser. CO2-utslippet i indre by ble redusert med 14 prosent og den lokale forurensningen ble redusert med 8-14 prosent. Etter forsøksordningen ble det gjennomført en folkeavstemning hvor et flertall i Stockholm stemte for ordningen. Fra sommeren 2007 ble ordningen innført på permanent basis.

I London er trafikken inn til sentrum fortsatt ca 20 prosent lavere enn før man innførte køprising i 2003. I 2007 ble avgiftssonen utvidet vestover, noe som førte til at antallet personbiler som kjører inn i dette området falt med 14 prosent.

Singapore var den første byen som innførte køprising i 1975. Her justerer man satsene jevnlig for å oppnå en optimal trafikkavvikling.

Rapporten oppsummerer erfaringene fra ulike steder hvor køprising er tatt i bruk. Innledningskapitlet tar for seg en del påstander har vært opp i debatten om køprising.
 

Rapport:
Myter og fakta om køprising. TØI-rapport 1010/2009. Av Harald Aas, Harald Minken og Hanne Samstad

      

Gaustadalleen 21
N-0349 Oslo
Norway

Tlf: +47 22 57 38 00
Faks: +47 22 60 92 00
Epost: toi@toi.no

 

Nyhetsbrev 
påmelding