I en ny rapport utforskes forholdet mellom objektiv (faktisk) kollektivtilbud/reisetid og folks oppfatninger av tilbud/reisetid, samt den relative effekten av sosioøkonomiske forhold og andre strukturelle faktorer på å estimere reisetid med kollektivtransport.
Studien har utforsket i hvilken grad kollektivtransport er benyttet i Nord-Jæren, og sammenlignet dette med samme type informasjon fra Oslo. Oslo har den høyeste kollektivbruken på arbeidsreiser i Norge. En analyse gjennomført i en annet TØI-prosjekt fremhever at det er en sterkere «bilkultur» eller «bilidentitet» i Stavanger enn i Oslo. Disse forholdene er avgjørende for å forstå forskjellene mellom den oppfattede og det faktiske kollektivtilbudet.
Studien viser at folk flest har stort sett en realistisk oppfatning av reisetidsforhold mellom bil og kollektivtransport. Likevel er det interessant å merke seg noen av hovedfunnene:
-
Tidsbesparelser synes å være en sterk grunn til å bruke bilen ved arbeidsformål. Særlig gjelder dette bilførerne på Nord-Jæren, der reisetiden med kollektivtransport i gjennomsnitt er det dobbelte av reisetiden med bil.
-
Menn anslår reisetiden å være lavere enn det kvinner estimerer både i Oslo og på Nord-Jæren.
-
Høy befolkningstetthet ble funnet å være signifikant i både på Nord-Jæren og i Oslo, men forholdet hadde motsatt innvirkning for de to områdene. Nord-Jæren er det områder med høy tetthet og områder med meget lav tetthet, mens i Oslo er det mindre forskjell på områdene med høy og lav tetthet. Betydningen av tetthet blir derfor større i Nord-Jæren ettersom det er større variasjon i kollektivtilbudets omfang.
-
Førerkort, husholdningsbiler og parkering var av stor betydning for reisetidsavviket på Nord-Jæren, men ikke i Oslo.
-
Det ble funnet statistisk signifikante forskjeller med henhold til alder på Nord-Jæren, men ikke i Oslo. Eldre over 67 år antar reisetid er lengre enn faktisk reisetid.
-
Gruppen som er fulltidsansatt hadde et lavere reisetidsavvik enn referansegruppen på Nord-Jæren, mens estimatet var marginalt høyere i Oslo.
Under visse omstendigheter kan systematisk tidsforskjell, kombinert med manglende kunnskap om tilgjengelig kollektivfrekvens på nærmeste stoppested, føre til en forutinntatt oppfatning av kollektivtransport.
Kunnskap om publikums oppfatning av transporttilbudet kan hjelpe til med utviklingen av kampanjer. Funn indikerer at tiltak for å endre oppfatninger kanskje burde rettes mot kvinner, familier med høy inntekt, enkeltmedlemshusholdninger, folk med fulltidsjobb, bilførere og unge voksne.
Det er et nasjonalt mål om å redusere bilbruken og øke gåing, sykling og bruk av kollektivtransport. For å vurdere potensialet for reduksjon av bilbruken og relevante tiltak for å nå dette målet er det nødvendig å identifisere faktorer som kan forklare valg av transportmiddel og beregne effekten av disse.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra trafikketatene og er basert på data fra RVU 2013/14 og rutedatabasen.
Hele rapporten: Tilgang til kollektivtransport og bruk. TØI rapport 1502/2016. Forfattere: Tanu Priya Uteng og Nils Gaute Voll
