Sosial bærekraft og mobilitet : En begrepsavklaring og oppsummering av prosjekter gjort for Statens vegvesen og tidligere Viken fylkeskommune

Sosial bærekraft og mobilitet har å gjøre med menneskers handlingsrom for mobilitet og påvirkes av forhold på både strukturnivå og individnivå. Tett bystruktur viser seg å ha en sterkere innvirkning på transportmiddelbruk i store byer enn i mindre steder. Befolkningen på mindre steder kan være mer sårbar på grunn av begrenset tilgang til arbeidsmarkedet, dårlig kollektivtilbud og økonomiske begrensninger. Folk anerkjenner behovet for bilrestriksjoner, men påvirkes av både utdanning og hvor sentralt de bor, i tillegg til om restriksjonen begrenser handlingsrommet for egen bilkjøring eller ikke. Studien av to konkrete infrastrukturtiltak og sosial bærekraft viser at Fornebubanen øker kollektiv¬tilgjenge¬ligheten mest for høyinntektsområder i Oslo vest og Bærum, men også andre områder av byen vil ha nytte av tilbudet. Selv om målet med Ringeriksbane er å forbedre kollektivtransport, vil bil fortsatt være det mest foretrukne transportmiddelet i Ringeriksområdet. Lavinntektsgrupper og de uten bil kan fortsatt oppleve lav tilgjengelighet.