Revitalisering av kulturminner i rurale områder - vern gjennom bruk

Studien undersøker demokratisk deltakelse i kulturarvforvaltning, med vekt på lokal medvirkning i bevaring av kulturlandskap og kulturmiljøer. En litteraturgjennomgang og case-studie fra det skogfinske området Abborhøgda synliggjør gapet mellom politiske idealer og praksis, særlig for marginaliserte grupper. Kunstbaserte metoder ble testet og viste potensial for å fremme eierskap, refleksjon og alternative kunnskapsformer. En parallell analyse estimerte den økonomiske verdien av gjenbrukte fyranlegg på Sør-Vestlandet ved hjelp av tre metoder, og viste betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Samtidig fremhever studien at samarbeid, tillit og stedsforankring er sentralt i gjen-bruks¬prosesser, men også konfliktfylt i minoritetskontekster. Kulturminner har verdi både som identitetsbærere og besøksmål, men krever balansert besøksforvaltning. Et forskningsbasert veiledningsverktøy for bærekraftig gjenbruk ble utviklet, men utfordres av målgruppemangfold og formidlingsform. Samlet peker prosjektet på behovet for inkluderende, kontekstsensitive og tverrsektorielle tilnærminger i kulturarvforvaltning, der både verdsetting, medvirkning og praktisk tilrettelegging spiller avgjørende roller for å sikre bærekraftig utvikling.