Kostnadseffektiv rushtrafikk. Nytten av veikapasitet, køprising og kollektivsatsing.

Optimal transportpolitikk behandles med utgangspunkt i rushtidsreiser mellom et forsted og et bysenter. Offentlige virkemidler er køprising, kollektivtakst, frekvens på kollektivtilbudet og kapasitet pr ruteavgang. Disse fastlegges for å maksimere en målfunksjon for samfunnsmessig overskudd. En betingelse er at resultatet skal være en likevektsløsning. Ulike løsninger sammenlignes og evaluering i forhold til verdien på målfunksjonen. Også «nest best» løsninger og tiltak som endrer infrastrukturen vurderes. Køprising fremstår som et sentralt virkemiddel og fravær av køprising er vanskelig å kompensere for på en god måte med andre tiltak/virkemidler. Vi finner ikke belegg for Downs-Thomson´s hypotese om at økt veikapasitet medfører en generelt dårligere situasjonen. Et slikt resultat kan bare oppstå i helt ekstreme situasjoner