Societal consequences of automated vehicles - Norwegian scenarios

Automatiserte kjøretøy og litteraturen om dem er i rask vekst. Forventningene er at de vil gi bedre individuell mobilitet og trafikksikkerhet og redusere transportens miljøbyrder. Samtidig forventes betydelig mer kjøring og lengre distanser som vil kunne gi mer trengsel, byspredning, redusert kollektivtransport og mindre aktiv mobilitet. Samfunnsmessige konsekvenser av automatiserte kjøretøy vil avhenge av eierstrukturen, av bruksmønsteret og hvilken politikk som føres for å begrense eller legge til rette for private, delte eller kollektive ordninger. Dette avgjøres ikke av teknologi. For å utnytte mulighetene og takle utfordringene kreves en fortsatt aktiv og differensiert politikkutforming. Private selvkjørende biler egner seg i spredtbygde strøk, mens selvkjørende busser og baner egner seg for kollektivtransportens hovedlinjer. Spørsmålet er hvor og for hvem samkjøring med små selvkjørende minibusser i kollektivselskapenes regi vil egne seg best. På norsk er det disse kjøretøyene og ordningene vi allerede kjenner best og som antakelig vil bli videreutviklet først.