Hvorfor blir det som det blir? Arealutviklingen og utviklingen av transportsystemene er i stor grad planlagt og bestemt gjennom offentlig styrte plan- og beslutningsprosesser.

Plan- og bygningsloven med tilhørende system og regelverk er et viktig instrument for styring av den fysiske utviklingen. Det offentlige planlegger, finansierer og bygger transportinfrastrukturen, og drifter kollektivtrafikk og infrastruktur. Man kunne dermed tro at styring av utviklingen i retninger som bidrar til måloppnåelse er en overkommelig oppgave.

Når dette ofte ikke ser ut til å være tilfellet, kan dette forklares med at systemet er mer komplekst enn det kan se ut til. Ulike politiske organer, offentlige etater og samfunnet for øvrig spiller flere og sterke roller. Alle politiske og administrative nivåer er involvert. Initiativer til utvikling kommer fra ulike private og offentlige aktører. Flere lover, regelverk og systemer for planlegging og beslutninger påvirker. Systemene er hele tiden i utvikling. Og aktørene har ulike målsettinger, som i mange tilfeller (tilsynelatende) er i konflikt med hverandre.

I denne konteksten er analyser av ulike utviklingsalternativer viktige. Hvilke alternativer som genereres, hvilke spørsmål som stilles, hvilke(n) kunnskap, metoder og data som brukes i analysene kan ha stor betydning for hvilke beslutninger som tas og dermed hvordan byene utvikles.

Forskningsgruppen Byutvikling og bytransport bidrar med forskning om plan- og beslutningssystemene og -prosessene, og hva som påvirker utfallet av dem gitt som fysisk utvikling. Dette innebærer blant annet hvordan målkonflikter påvirker prosesser og utfall, og hva som er viktige barrierer mot at det lages planer for arealutvikling og utvikling av transportsystemene som bidrar til måloppnåelse.

Vi bidrar med kritisk forskning om hvordan planleggere og andre fagfolk agerer i plan- og beslutningsprosesser, hvilken kunnskap de bruker og ikke bruker, hvilke typer analyser de gjør og hvor god kvaliteten på disse analysene er, hvordan de samhandler med politikerne og hvordan politikerne på sin side forholder seg til kunnskapsgrunnlaget produsert av planleggere og andre fagfolk.

Publikasjoner:

• Barriers and opportunities to car-use reduction – A study of land-use and transport policy in four Norwegian cities
• Uncertainty in environmental impact assessment predictions: the need for better communication and more transparency
• How and why planners make plan which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the plan-making processes
• How planners' use and non-use of expert knowledge affect the goal achievement potential of plans: Experiences from strategic land-use and transport planning processes in three Scandinavian cities
• REGPOL: The case of coordinated land use and transport policy: Investigating new tools for regional governance and policy coordination, financed by NRC, 2013 – 2016
• Why we fail to reduce urban road traffic volumes: Does it matter how planners frame the problem? Transport Policy 17 (2010), s. 216 – 233.
• Consequences of EIA Prediction Uncertainty on Mitigation, Follow-Up and Post-Auditing
• Areal- og transportplanlegging – institusjonelle og organisatoriske betingelser for samordning og måloppnåelse.

Pågående prosjekter på dette området er:

• IPTC: Public Transport and Urban Structure: Improving Public Transport Competitiveness. Finanisert av Norges Forskningsråd 2017 – 2021
• KLIMATT: Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling, finansiert av Enova mfl., 2014 – 2017
• Statlig lokalisering – hvor og hvorfor?
• Strategisk instituttsatsning: Byutvikling og bytransport for klimavennlige og attraktive byer