Regjeringen ønsker å tilrettelegge for at mer gods på de lange distansene transporteres på sjø og bane. Dette vil medføre økt aktivitet i norske havner. Ettersom flere av havnene er lokalisert i nærheten av der hvor folk bor kan et økt aktivitetsnivå medføre ulemper for samfunnet, eksempelvis ved støy og utslipp til luft.
I en ny rapport ser forskere ved TØI nærmere på hva slags ulemper havnedriften fører med seg, og hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som er forbundet med en marginal økning i havnenes aktivitetsnivå.
Rapporten viser at det er vesentlige eksterne kostnader knyttet til å håndtere gods i havn. Når disse eksterne kostnadene er inkludert i analysen, vil sjøtransport isolert sett framstå som mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel finner forskerne at sjøtransporten er mer miljøvennlig enn andre transportmidler.
Rapporten er skrevet i forbindelse med forskningsprosjektet EXPORT. TØI-forskere har, sammen med partnere studert privatøkonomiske og miljømessige konsekvenser som godshåndtering i havn medfører. Denne type kunnskap er viktig dersom vi skal klare å øke andelen gods på sjø på bekostning av frakt på vei.
Forskerne bruker strekningen Oslo-Rotterdam som en case. Figuren under sammenlikner eksterne kostnader ved frakt på skip, elektrisk tog og lastebil på denne strekningen.
Figur: Eksterne kostnader av å frakte «det marginale gjennomsnittstonnet» for stor lastebil, elektrisk godstog og lite stykkgodsskip (2500 BT) mellom Rotterdam og Oslo hvor eksterne kostnader i Oslo havn er inkludert. Kroner per tonn. Figuren har tatt utgangspunkt i figur fra Magnussen m.fl. (2015)
Vi ser at eksterne kostnader i havn – som her i første rekke dreier seg om kostnader ved utslipp til luft i Oslo havn – gir et vesentlig bidrag til eksterne kostnader ved sjøtransport. Samtidig er dette påslaget for lite til å endre rangeringen av transportmidlene.
Hele rapporten: TØI-rapport 1590/2017. Marginale eksterne kostnader ved havnedrift: Forfattere: Kenneth Løvold Rødseth, Paal Brevik Wangsness og Ronny Klæboe
