Du er her

Tett utbygging i Oslo gir miljøgevinst

Oslo har siden 1990-årene fulgt en klar fortettingsstrategi og derved brutt en langvarig trend med byspredning. Innenfor Oslo kommune økte befolkningstettheten med over 11 prosent fra 2000 til 2009. Dette har bidratt til å redusere veksten i biltrafikken, ifølge en rapport fra TØI.

Rapporten beskriver hvordan utfordringen om bærekraftig mobilitet er blitt håndtert i byplanleggingen i Osloregionen fra midten av 1980-årene og fram til i dag.

Befolkningstettheten i regionen har steget jevnt i hele denne perioden. I Oslo kommune steg den fra 37,9 personer per hektar i 2000, til 42,3 personer per hektar i 2009.

Den konsentrerte byutviklingen har redusert veksten i biltrafikken og har klart bidratt til en miljømessig mer bærekraftig transportutvikling enn det man ville fått med en mer spredt byutvikling.

En sterk oppmerksomhet omkring samordnet areal- og transportplanlegging som virkemiddel for å redusere energibruk og utslipp fra transport, er en viktig forklaring på at Oslo har lagt den utadrettede byveksten bak seg. I tillegg har det vært til stede viktige sosiale og kulturelle forutsetninger for å gjennomføre en tett byutvikling.

Gjennom hele perioden siden 1990-årene har det vært en høy grad av faglig og politisk enighet om fortetting som hovedstrategi. I den norske diskursen blant byplanleggere har kompaktbyen oppnådd hegemonisk status som modell for bærekraftig byutvikling. Det har også vært betydelig markeds¬etterspørsel etter høyere arealutnytting innenfor eksisterende byområder, særlig i de sentrale delene av regionen.

I en del tilfeller har markedsaktører presset på for byutvikling i mer perifere områder med dårlig tilgjengelighet med kollektiv¬transport, men omfanget av slik utbygging har vært forholdsvis beskjedent. Selv om konkurranse om å tiltrekke investeringer og etableringer utgjør et insitament til å godta slike lokaliseringsønsker, har nasjonale og fylkeskommunale virkemidler i arealplanleggingen klart å begrense etableringen av nye bilbaserte bolig- og arbeidsplassområder.

Miljøverndepartementets pålegg til kommunene om å innarbeide markagrensen i kommuneplanene, og de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging, har vært særlig viktige i denne sammenhengen. Det er likevel en utbredt oppfatning blant planleggere, byråkrater og politikere om at den regionale koordineringen av byutviklingen og transporttiltakene bør forbedres.

Referanse:
Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging og byutvikling i Osloregionen. TØI-rapport 1024/2009. Av Petter Næss, Teresa Næss og Arvid Strand.

Sammendrag
 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger