Du er her

Ingen store problemer med redusert kapasitet i Smestadtunnelen

Mens buss for bane på Østensjøbanen ga ulemper for en stor andel av trafikantene, har kapasitetsreduksjonen i Smestadtunnelen ikke medført vesentlige negative konsekvenser for trafikantene.

Forskere på TØI studerer effekter og konsekvenser for transportsystemer og trafikanter av en rekke samferdselsprosjekter i Oslo. De store endringene som pågår i transportsystemene kan betraktes som naturlige eksperimenter som gir unike muligheter til å utvikle ny kunnskap. I denne rapporten presenteres casene buss for bane på Østensjøbanen og kapasitetsreduksjonen som en følge av tunnelrehabilitering i Smestadtunnelen.  

Analysene viser at buss for bane på Østensjøbanen ga ulemper for en stor andel av trafikantene, som at reisen tar lengre tid, mer trengsel om bord og at flere bytter mellom transportmidler. 82 prosent av de spurte reiste fortsatt kollektivt, 53 prosent (av alle respondentene) reiste med buss for bane. Det er blitt økt belastning på andre bussruter som betjener området. En tredjedel av de spurte rapporterer at buss for bane har medført endringer i rutiner i husstanden.

Mange trafikanter endret reiseatferd de første dagene etter at tunnelrehabiliteringen i Smestadtunnelen startet og kapasiteten ble redusert fra fire til to felt. Informasjonskampanjer som advarte om store forsinkelser gjorde at trafikken i morgenrushet ble redusert med 3500 kjøretøy eller 37 prosent (målt i Tåsentunnelen og sammenlignet med tirsdagen to uker før). Det ser ut til at en del av trafikantene valgte å sykle i stedet for å kjøre bil de første ukene etter kapasitetsreduksjonen. Det oppsto ikke køer eller forsinkelser. Dette viser at trafikantene hadde betydelige muligheter til å tilpasse seg endringen i transportsystemet. I stabil underveissituasjon, tre måneder senere, fant vi at trafikkmengdene er tilbake til det normale (målt i Tåsentunnelen). Kapasitetsreduksjonen har ikke medført vesentlig økte forsinkelser. Dermed har trafikantene (arbeidsreisende, godstrafikk, drosjetrafikk) heller ikke gjort vesentlige tilpasninger eller opplever vesentlige negative konsekvenser. Dette forklares hovedsakelig med at Smestadtunnelen hadde kapasitetsreserver i rushtiden før arbeidene startet.

Denne rapporten er en del av et større forskningsprosjekt som er initiert for å studere effekter av store samferdselsprosjekter som vil pågå i hovedstadsområdet i tiden fremover. I Norge er det definert tydelige politiske målsettinger om nullvekst i biltrafikken i byområdene, om effektive og miljøvennlige transportsystemer, og om klimavennlige, attraktive og levende byer. Prosjektet skal bidra til nødvendig kunnskap om hvordan vi kan nå disse målene.

Rapport: Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen. TØI rapport 1455/2015. Forfattere: Aud Tennøy, Paal Brevik Wangsness, Jørgen Aarhaug, Fredrik Alexander Gregersen og Nils Fearnley

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger