Du er her

  • > Marked og styring
  • > Andre hensyn enn lønnsomhet styrer prioriteringen av vegprosjekter

Andre hensyn enn lønnsomhet styrer prioriteringen av vegprosjekter

Når et vegprosjekt først er foreslått og planleggingen har begynt, er det stor sannsynlighet for at det også vil bli vedtatt og realisert. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har lite å si for hvilke prosjekter som velges.

Avveiningene som gjøres når vegprosjekter velges ut er ikke særlig transparente. Det publiseres mye informasjon om prosjektene som prioriteres, men det er lite informasjon om de som er silt vekk underveis i prosessen. Illustrasjonsfoto: Flemming Dahl

Dette er noen av konklusjonene i en ny studie som TØI har gjennomført som en del av Concept-programmet. Gjennom intervjuer og studier av plandokumenter har man forsøkt å identifisere faktorer som påvirker hvilke vegprosjekter som blir vedtatt og realisert.

At prosjektet er kommet langt i planleggingsprosessen, og at det er lokal enighet om prosjektet, øker sannsynligheten for at det blir prioritert. Lokale konflikter, for eksempel om trasé eller bompengefinansiering, bidrar derimot til å forlenge prosessene.

Tidligere er det vist at samfunnsøkonomisk lønnsomhet har lite å si for hvilke prosjekter som velges. Dette funnet stadfestes i dette prosjektet, også når det gjelder prioriteringer innad i hver region. Tidligere er det også vist at politikerne gjør få endringer i fagetatenes prioriteringer.

Studien viser at de fleste vegprosjektene oppstår og utvikles på regionalt nivå, og har nesten alltid en lang forhistorie. De kan være initiert av lokale aktører eller de genereres av rutevise analyser hvor en ser på avvik mellom vegnormalstandard og faktisk standard.

Når et prosjekt er foreslått og begynt planlagt, forsvinner det vanligvis ikke, og vil til slutt bli hentet fram ut fra begrunnelsen at «nå må vi få gjort noe med dette prosjektet».

Nasjonal transportplan har flere mål, både bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Det er særlig fremkommelighet, og i noen grad sikkerhet, som begrunner enkeltprosjekter. I by tolkes fremkommelighet som økt kapasitet og tidsbesparelser. I distriktene betyr det å forbedre vegstandarden. Miljøhensyn og universell utforming anses som krav en må forsøke å ta hensyn til ved utformingen av prosjektene. Klimahensyn vurderes som krevende å ta hensyn til, og målet om nullvekst i biltrafikken i byene får i realiteten lite gjennomslag. En forsøker å bøte på dette ved å sikre at forholdene for kollektivreisende, gående og syklende langs vegen også forbedres, når man likevel bygger veg i byområder.

Prioriteringen i Nasjonal transportplan starter med at det sentrale nivået setter de økonomiske rammene, som regionene kan foreslå prosjekter innenfor. Det gis flere føringer fra sentralt hold, blant annet om fordeling mellom store prosjekter og ulike programområder. Informanter fra regionene mener at fordelingen gitt fra sentralt hold er rigid, og at fordelingen mellom programområdene delvis er i utakt med lokale behov. Handlingsrommet for prioritering av prosjekter oppleves generelt som lite.

Intervjuundersøkelsen bekrefter at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke er viktig når prosjekter skal foreslås til NTP. Ikke prissatte virkninger har heller ingen innvirkning på prioriteringen mellom prosjekter. Derimot har samfunnsøkonomiske vurderinger en viss betydning ved utformingen av det enkelte prosjekt, det gjelder både prissatte og ikke prissatte forhold.

Fordelingen av midler mellom regionene har vært stabil over lang tid, og er ikke et konflikttema. Det er stor grad av felles kultur og tankesett i alle regionene.

Avveiningene som gjøres er ikke særlig transparente. Det publiseres mye informasjon om prosjektene som er prioritert, men det er ikke mulig for offentligheten å lese ut hvilke prosjekter som er silt vekk underveis i prosessen.

Rapport:
Norsk vegplanlegging: Hvilke hensyn styrer anbefalingene? Forfattere: Arvid Strand, Silvia Olsen, Merethe Dotterud Leiren og Askill Harkjerr Halse. Concept rapport Nr 43

 

 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger