|
|
Samlet tilskudd til ekspressbussene i Norge er kun ca 25 millioner kroner årlig. Foto: Hans H. Reinertsen, |
Ekspressbussene inngår som en viktig og selvsagt del av det norske kollektivtilbudet. Dette er en posisjon ekspressbussnæringen har opparbeidet gjennom en lang vekstperiode. Den sterkeste veksten i næringen fant sted mellom 2003 og 2007 og kan ses som en direkte konsekvens av at adgangsbegrensningene ble fjernet i 2003. Etter 2007/2008 har norske ekspressbusser opplevd en stagnasjon eller nedgang i trafikken.
Det er strukturelle forhold som nå skaper motbakke for ekspressbussene. Befolkningen flytter mer sentralt og blir rikere. Dette fører til at færre havner i de markedssegmentene som tradisjonelt har vært de viktigste for ekspressbussene.
En konsekvens av økt inntekt, er økt bilhold. Tidligere utredninger har vist at bil er hovedkonkurrenten til ekspressbussene. I hovedsak betjener fly og ekspressbusser ulike markeder.
Ekspressbussene er sterkest på underveistrafikk og i markedssegmenter med relativt lav betalingsvillighet, mens fly utelukkende betjener endepunktsmarkedene og står sterkest blant kundegrupper med høy betalingsvillighet. Med lavere flypriser får fly og ekspressbuss større overlappende markedssegmenter.
Det er sannsynlig at dette vil føre til ytterligere vriding mot de korte ekspressbussreisene og linjene. Dette er et helt annet ekspressbussmarked enn de lange linjene. Konkurransesituasjonen mot andre kollektive transportmidler er en sentral rammebetingelse for ekspressbussene.
I motsetning til jernbane, enkelte flyruter og hurtigbåter, mottar norske ekspressbusser forsvinnende lite offentlig støtte. Samlet tilskudd fra norske fylkeskommuner summerer til ca 25 millioner kroner årlig.
Rapport:
Hva skjer med ekspressbussene? TØI rapport 1200/2012. Forfattere: Jørgen Aarhaug og Nils Fearnley
