I første kvartal 2015 utgjorde elbiler 20 prosent av nybilsalget i Norge og 2 prosent av den samlede norske personbilflåten.
En ny rapport fra prosjektet COMPETT finansiert av EU’s Electromobility+-program har studert prosessen med innfasing av elbiler i Norge, hva som må til for at elbiler skal være konkurransedyktige og bli tatt i bruk.
Insentiver for å gjøre elbilene konkurransedyktige er det viktigste tiltaket for å øke salget. Når prisen er riktig og bilkjøperne har fått informasjon om fordelene med elbiler vil diffusjonsmønstret bli det samme som for andre innovasjoner.
 |
| Figuren viser at antallet elbiler i Norge vokser eksponensielt. |
Suksessen i Norge synes å være et resultat av et langsiktig og tydelig og stabilt politisk rammeverk etablert bit for bit og tilpasset nye mål som har som har involvert mange interessenter. Høye norske bilavgiftene ga rom for avgiftslettelser, noe som er lettere å få til enn nye direkte subsidieordninger.
Langsiktigheten, insentivene og etablering av egne “elbilregimer” gjorde det lettere for den tradisjonelle bilbransjen å se og utnytte mulighetene.
Rammeverket utviklet seg fra tilrettelegging for testing av elbiler, så støtte til norsk industriutvikling, og til slutt en elbilpolitikk innenfor rammen av klimapolitikken. Dette synes å ha medført en høy aksept for politikken.
Å være et foregangsland for elektromobilitet kan komme til å koste mer enn det norske myndigheter hadde forutsett. Innføringen av elbiler går mye saktere globalt enn i Norge. Det fører til at produksjonsvolumet ikke blir så stort og at en får en lengre periode med høye kostnader på bilene. Det kan også gi et smalere utvalg av modeller. Risikoen for et internasjonalt tilbakeslag når det gjelder salget av elbiler er den største usikkerheten for utviklingen framover i Norge.
