Du er her

Store EU-land har størst gjennomslagskraft i EUs klima- og energipolitikk

Inga Margrete Ydersbond har i sin doktorgradsavhandling studert hvordan man best kan forstå beslutningsprosessene i EUs klima- og energipolitikk.

Vi har bare noen få år igjen på oss til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å begrense den globale oppvarmingen. EU har siden 1990-tallet vært en leder i internasjonale klimaforhandlinger, og satser også sterkt på å være en foregangsregion. 

M. Phil Inga Margrete Ydersbond ved Institutt for statsvitenskap forsvarte den 7. september 2018 avhandlingen sin for graden Ph.d.: Political Power in the EU's Climate and Energy Policy and Advocacy Coalition Influence.

Ydersbond har sett på hvordan man best kan forstå beslutningsprosessene i EUs klima- og energipolitikk, og stiller spørsmålstegn ved hvem som egentlig har mest makt. Er det egentlig slik at det er de store og mektige industriene som bestemmer, fremfor representantene for EUs medlemsland?

Medlemslandenes politiske posisjoner henger systematisk sammen med deres nasjonale klima- og energipolitikk og strukturen på deres nasjonale energisystemer, slik som hvorvidt de har besluttet å fase ut kjernekraft eller ei.

Ydersbonds studier dokumenterer tre store koalisjoner av interessegrupper som systematisk har samarbeidet innad for å få størst mulig gjennomslag for sine politiske interesser de siste tiårene. Disse koalisjonene har bare hatt stort gjennomslag for sine politiske posisjoner hvis de har fått støtte fra statslederne i de største medlemslandene.

Ydersbonds avhandling finner at medlemslandene med flest innbyggere og med størst økonomi også generelt har størst gjennomslagskraft under forhandlinger om EUs klima- og energipolitikk. Ydersbonds forskning viser dermed at det er for enkelt å si at «industriene egentlig bestemmer». EUs overnasjonale organer, Europakommisjonen og Europaparlamentet, har også til tider utøvd vesentlig innflytelse.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 61 til 66 av totalt 66 artikler