Du er her

Rutetilbud, fremkommelighet og taksttiltak avgjørende for fremtidens kollektivtransport

Nullvekstmålet i biltrafikken krever at flere må reise kollektivt. Det legger press på kollektivselskapene. Hovedutfordringen blir å prioritere tiltak som gir best effekt, flere reisende og mer tilfredse kunder.

Et ideelt kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikantenes reisemønster, være lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Hva skal til for at flere benytter kollektiv transport i hverdagen sin og hvilke tiltak skal kollektivselskapene benytte for å tiltrekke seg flere reisende, og da særlig bilister?

I tiltakskatalog for transport og miljø er det nylig revidert tre kollektivtransport-tiltak som avdekker at rutetilbud, fremkommelighet og taksttiltak bør prioriteres.

Rutetilbud

Et godt og fleksibelt rutetilbud med høy frekvens er grunnleggende for å holde på kundene og tiltrekke seg nye trafikanter. Et brukervennlig og oversiktlig rutetilbud innebærer tiltak som faste avgangstider, hyppige avganger, faste kollektiv-traseer, lett-forståelig rutetilbud og bedre trafikkinformasjon.

Fremkommelighet

Mange byer sliter med fremkommelighetsproblemer for kollektivtrafikken, spesielt i rushtiden. De reisende opplever forsinkelser som en belastning. Derfor er redusert reisetid og god regularitet viktig i konkurranseforholdet mellom buss og privatbil. Kollektivtrafikk må få prioritet i trafikkbildet slik at man klarer å redusere reisetiden. Oppmerkede felt (kollektivfelt, samkjøringsfelt og kollektivgater) og tilpasset utforming av kryss og rundkjøringer er noen anbefalte tiltak.

Taksttiltak

Takster er både et virkemiddel for å skaffe flere passasjerer og en finansieringskilde for å opprettholde et godt tilbud. Ulike typer taksttiltak kan benyttes til å trekke nye passasjerer over på kollektivtransporten, for eksempel forenkling av takstsystemet, takstreduksjon og rabattordninger. Forskning viser at de mest effektfulle tiltakene handler om forenkling av systemene, for eksempel å redusere antall takstsoner og billettyper og innføre sømløse betalingsløsninger.

Les mer om hvordan flere kan reise med kollektivtransport på www.tiltak.no:

  • Fremkommelighet for kollektivtrafikk Forfatter: Ingunn Ellis, Urbanet
  • Utvikling av rutetilbud Forfattere: Katrine N Kjørstad og Ingunn Ellis, Urbanet
  • Taksttiltak kollektivtrafikk Forfattere: Mari Betanzo og Bård Norheim, Urbanet

Illustrasjonsfoto: Ruter AS

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger