Du er her

Nytten ved miljøfartsgrenser overgår ulempene

Selv om miljøfartsgrenser i Oslo fører til mer reisetid for den enkelte, er den samfunnsøkonomiske gevinsten opp mot 9 millioner kroner per år.

Dette er konklusjonen på en studie som er oppsummert i en vitenskapelig artikkel publisert i Science of the Total Environment på ScienceDirect.com. Studien er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI) og analyserer blant annet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av miljøfartsgrenser som tiltak mot svevestøvforurensning.

Hensikten med å innføre miljøfartsgrenser var i sin tid for å sikre at de lovpålagte grenseverdiene i forurensningsforskriften ble overholdt. Men miljøfartsgrense fører til mer reisetid for den enkelte og tapt tid regnes om til et økonomisk tap. Samtidig gir miljøfartsgrenser fordeler i form av mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker.

Totalt sett gir miljøfartsgrenser i Oslo en samfunnsøkonomisk gevinst på opp mot 9 millioner kroner når man tar hensyn til reelle hastigheter.

Miljøfartsgrenser gir mindre svevestøv

Forskerne har utført beregninger for tre ulike kjørehastigheter. Ved redusert fart ser man at færre støvpartikler virvles opp. De fyker heller ikke like langt og færre puster inn svevestøvet.

I Oslo er det mange som lever med både luft- og støy forurensning i hverdagen. Studien viser at hvis alle hadde overholdt miljøfartsgrenen ville flere titalls tusener fått renere luft om mindre støy. Ulykkestallet går også ned ved lavere fart.

Studien er et oppdrag fra Statens vegvesen og Susana Lopez-Aparicio (NILU) har vært prosjektleder.

Illustrasjonsfoto: Statens vegvesen

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger