logo

Søk

Du er her

Norske kommuner er fornøyde med elbilene sine

En ny studie undersøker hva som fremmer og hemmer bruk av elbiler i kommunal sektor.

For at norske kommuner skal bidra med sin del til å redusere nasjonale klimagassutslipp er ett viktig tiltak at de skifter ut sine biler som går på fossilt drivstoff med elbiler.

I en ny studie undersøkes det hva som fremmer og hemmer bruk av elbiler i kommunal sektor i 14 kommuner i region Innlandet (Hedmark og Oppland), samt hva slags erfaringer disse kommunene har med sine elbiler.

De siste årene har elbilene fått vesentlig økt rekkevidde og bedre komfort. Videre kan elbiler dekke de fleste daglige kjørebehov. Det finnes mye kunnskap om hva som har fremmet investeringer i elbiler i Norge generelt, men vi vet lite om hvordan norske kommuner har investert i elbiler til sine ansatte og hva slags erfaringer de har gjort seg.

Drivkrefter

Undersøkelsene viser at drivkrefter for anskaffelse av elbiler har vært politiske signaler, at elbiler lønner seg økonomisk, elbilenes økte rekkevidde og standard, og at ildsjeler har arbeidet for kommunale elbiler.

Barrierer

Viktige barrierer er behov for biler med firehjulstrekk, redsel for at rekkevidden ikke er tilstrekkelig, begrenset kunnskap om elbiler, og strukturelle forhold slik som lengden på eksisterende leasingavtaler.

De fleste kommunale tjenestene kan egne seg for elbilbruk, for eksempel hjemmetjenesten, IT-tjenesten og vaktmestertjenesten. Kommunene har generelt positive erfaringer med elbilene sine: De er komfortable, økonomisk fordelaktige og lettkjørte. Mange norske kommuner kommer til å øke sin elbilandel i årene fremover.

Region Innlandet (Hedmark og Oppland) er en spesielt interessant region fordi den inkluderer både tettbygde og spredtbygde kommuner. Kommunene i regionen har ofte store avstander, vanskelige kjøreforhold, spesielt om vinteren, og områder med veldig ulendt terreng. Hvis det fungerer godt med elbiler i de kommunale tjenestene i disse kommunene, så er elbiler sannsynligvis godt egnet for kommunal bruk i andre norske kommuner også.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Hele rapporten: En grønn drøm: kommunale biler som går på strøm Elbiler i region Innlandet: drivkrefter, barrierer og erfaringer. TØI-rapport: 1656/2018Forfatter: Inga Margrete Ydersbond

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 51 til 59 av totalt 59 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no