logo

Søk

Du er her

Ladbare hybridbiler kjører på strøm halvparten av tiden

Ladbare hybridbilene kjøres 55 prosent av tiden med strøm ladet fra kraftnettet.

En spørreundersøkelse blant over 8000 bileiere viser forskjeller blant eiere av ladbare hybridbiler og elbiler. Kjøperne tilhører grupper med ulike transportbehov, men begge motiveres av økonomisk bilhold, fremtidsrettet teknologi og miljø. Elbilkjøpere motiveres også av lokale insentiver, spesielt tilgang til gratis bomveier.

Elbiler er energieffektive, forurenser mindre lokalt og slipper ut mindre klimagasser enn biler som bruker fossilt drivstoff. Ladbare hybridbiler er i en mellomstilling der de kan kjøres elektrisk over lengre strekninger med strøm fra kraftnettet, men også kun med fossilt drivstoff eller en blanding av disse kjøremodusene.

Batteridrevne elbiler kjører totalt sett mer enn hybridbiler og brukes mer i daglig trafikk. Elbilkjøpere er yngre, har flere barn, lengere reisevei til arbeid, flere biler og er mer yrkesaktive enn andre bileiere.

Som regel erstatter både elbiler og ladbare hybridbiler en diesel- eller en bensinbil, men flere elbiler blir ekstrabiler i husholdningen, noe som kan skyldes at disse bileierne er i en fase av livet der husholdningen har behov for mer enn en bil i hverdagen. Det kan imidlertid også indikere økt bileierskap pga. lave kostnader ved elbilhold.

Bilene lades i hovedsak hjemme, til dels på jobb og sjelden ellers. Hurtiglading brukes mest på planlagte lengre turer og for å løse en knipe underveis. I det store og det hele klarer elbileierne seg bra i hverdagen og er fornøyde og bilene kjøres mer i daglig trafikk enn det ladbare hybridbiler og bensin- og dieselbiler gjør. Ulik tilgang til lokale insentiver, men også at de fleste elbiler passer best i flerbilshusholdninger, kan forklare hvorfor de to biltypene i liten grad ser ut til å konkurrere med hverandre.

Rapport (på engelsk): Learning from Norwegian Battery Electric and Plug-in Hybrid Vehicle users - Results from a survey of vehicle owners. TØI report 1492/2016. Forfattere: Erik Figenbaum and Marika Kolbenstvedt

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 51 til 60 av totalt 60 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas