Du er her

Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

Løsmasser fra et flomskred blokkerer Dovrebanen ved Hundorp i Fron i mai 2013. Bilde fra rapporten. Foto: Bjørn Iversen, Jernbaneverket

Responsen på værutfordringene har vært preget av improvisatoriske tiltak fremfor forhåndsetablerte rutiner. Forstyrrelser i togtrafikken fører til en forskyvning av godstransport fra bane til vei.

Det er stor bevissthet om at klimaendringer kan føre til ytterligere utfordringer på en jernbane som allerede lider under vedlikeholdsbehov. Konkrete strategier har manglet, men etableres nå, konkluderer kapittelet i rapporten som omhandler ekstremvær og jernbanesektoren.

Store snøfall vinteren 2010 sprengte måkekapasiteten og lange perioder med lav temperatur førte til skader på operatørens utstyr (særlig på vognhjul) og is på skinnegangen. Operatørene måtte kjøre færre og kortere tog, samtidig som bemanningen på terminalene måtte økes for å håndtere situasjonen.

Responsen var preget av improvisatoriske tiltak heller enn forhåndsetablerte rutiner, og studien viste at de påfølgende forstyrrelsene i togtrafikken spredte seg til andre segmenter av logistikk-kjeden og forårsaket en forskyvning av godstransport fra bane til vei.

Ansatte i Jernbaneverket, som i 2010 ble intervjuet om utfordringer knyttet til ekstremvær og klimaendringer, pekte på nedbør som det viktigste vær-elementet som direkte fører til problemer for banen. Spesielt intens nedbør er problematisk, fordi infrastrukturen ikke har de nødvendige dimensjoner for å lede vannet vekk fra banelegemet.

Konsekvensen er utvasking av sporet og stengning av banen frem til reparasjonsarbeidet er gjennomført. I tillegg er mange skredhendelser knyttet til perioder med intens eller langvarig nedbør.

Det er stor bevissthet i Jernbaneverket om at klimaendringer kan føre til ytterligere utfordringer på en jernbane som allerede lider under vedlikeholdsbehov, men det har til nå vært få konkrete strategier for hvordan man skal ta hensyn til fremtidens klima.

I det siste er det tekniske regelverk for prosjektering og bygging endret for bedre å ta hensyn til så vel dagens klima som fremtidige klimaendringer.

Forskningsprosjektet InfraRisk (Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway) ble gjennomført i perioden 2010 til 2013 som en del av NORKLIMA programmet (2004-2013), og var et samarbeid mellom forskere fra Norges Geotekniske Institutt, Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt.

Prosjektet var et såkalt kompetanseprosjekt med brukermedvirkning fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB).

Prosjektet har studert endringer i ekstremvær og virkningen ekstremværhendelser har på infrastruktur knyttet til transportsektoren i Norge.

Vitenskapelig artikkel:
Johanna Ludvigsen, Ronny Klæboe: Extreme waather impacts on freight railways in Europe, Natural Hazards, September 2013

Rapport:
Norges Geotekniske Institutt NGI (2013): Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) - Sluttrapport til NFR-prosjekt 200689. Utarbeidet av: Frauenfelder, R., Solheim, A., Isaksen, K., Romstad, B., Dyrrdal, A.V., Gangstø, R., Harbitz, A., Harbitz, C.B., Haugen, J.E., Hygen, H.O., Haakenstad, H., Jaedicke, C., Jónsson, Á., Klæboe, R., Ludvigsen, J., Meyer, N.M., Rauken, R., Sverdrup-Thygeson, K., Aaheim, A.
NGI rapport nr. 20091808-01-R. 94 s. + Appendiks

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger