logo

Søk

Du er her

Hva fremmer og hemmer innkjøp og bruk av elsykler?

TØI-forskere har undersøkt.

Forskere har undersøkt hva som fremmer og hemmer bruk av elsykler i Norge i dag og de har også undersøkt klimaeffekten av elsykler.

Studien finner at økonomiske faktorer, helhetlig transportplanlegging, klima- og miljøbevissthet, at elsyklene er tidsbesparende og praktiske, og helsebevissthet er viktige fremmende faktorer.

Hemmende faktorer for økt bruk av elsykler er: mangelfull tilrettelegging for sykling, været, økonomiske barrierer, konfliktsituasjoner mellom ulike trafikantgrupper, og usikkerhet og mangel på kunnskap.

Studien gir også en samfunnsanalytisk analyse av to støttetiltak for innkjøp av elsykler til private i Oslo og i Tromsø. Rapporten konkluderer med at de har ført til reduksjon av klimagassutslipp fra daglig transport. Det ene tiltaket ga større reduksjoner, mens det andre kom bedre ut i samfunnsøkonomisk analyse. De største samfunnsøkonomiske effektene kom i form av bedret helse for syklistene og redusert kødannelse i trafikken.

Kommunene som motorer for endring

Kommunene i Norge har en viktig rolle i å bidra til å redusere de nasjonale klimagassutslippene og som rollemodell. De ansetter mer enn 500 000 personer og er en stor-innkjøper av ulike varer og tjenester. Ved å satse på elsykler kan kommunene redusere egne klimagassutslipp og potensielt også bidra til at ansatte og innbyggere kommer i bedre form og får lavere sykefravær.

Forskerne peker på at det er mangel på gode data om bruken av elsykler blant kommunalt ansatte og om låneordninger for elsykler og hvilke transportmidler bruken av disse elsyklene erstatter. Det er derfor vanskelig å estimere klimaeffekten av elsykkelbruk blant disse gruppene.

Den viktigste klimaeffekten i dag av kommunenes satsing på elsykler til kommunalt ansatte og i låneordninger virker å være at den motiverer ansatte og låntakere til å kjøpe sin egen elsykkel privat.

Elsykler i privat bruk har gjennomsnittlig positiv klimaeffekt fordi den erstatter en vesentlig andel bilbruk og også bussreiser. Hva som er den viktigste positive klimaeffekten av kommunenes satsing på elsykler kan imidlertid endre seg over tid, spesielt hvis kommunene legger opp til at ansatte får kjørestrekninger som egner seg godt for elsykkel.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Hele rapporten: Klimaeffekten av elsykkel. Dokumentasjon av hva som fremmer og hemmer bruk av elsykkel i Norge og elsykkelens bidrag til kutt i utslipp av klimagasser i norske kommuner. TØI rapport 1691/2019. Forfattere: Inga Margrete Ydersbond og Knut Veisten

 

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 51 til 59 av totalt 59 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no