Dette fremgår av sluttrapporten fra InfraRisk-prosjektet, som ble offentliggjort 13. desember 2013 av NGI, Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI).
- Dette er første gang det er gjort en samlet gjennomgang og vurdering av hvilken trussel ekstremvær utgjør for norsk infrastruktur. Rapporten indikerer at dagens ekstremvær kan bli fremtidens normalvær, og at dagens infrastruktur vil bli utsatt for større belastning enn den er konstruert for, sier Anders Solheim ved NGI som har vært prosjektleder sammen med Regula Frauenfelder.
InfraRisk er et treårig forskningsprosjekt, finansiert av Forskningsrådets NORKLIMA program, sammen med Jernbaneverket og Vegvesenet, og med NGI som prosjektleder. Blant hovedmålene for prosjektet har vært å forstå hvordan kilmaendringer påvirker ekstremvær, å samle kunnskap om hvordan ekstremvær påvirker transportinfrastrukturen samt å utvikle metodikk for å vurdere og kvantifisere sårbarhet og risiko.
Dette er noen av konklusjonene i InfraRisk-rapporten:
-
Kraftig regnvær forekommer oftere og er blitt mer intense de siste 50 årene. Det er store lokale forskjeller, og noen steder er den målte økningen svært markant. Økningen er størst i vest og sørvest og langs kysten i nord. I fremtiden ventes flere og kraftigere nedbørhendelser i store deler av landet.
-
Vinternedbøren har samlet sett økt. I områder av landet med kalde vintre har det vært en økning i største årlige snødybde de siste 50 år, mens den har avtatt i lavlandet og kystnære områder.
-
Tall for endringer i vind er noe mer usikre, men viser at høyeste årlige vindhastighet har økt med 6 - 8 prosent for deler av Østlandet og Vestlandet de siste 50 år.
-
Minst 27 prosent av den totale mengden vei og minst 31 prosent av den totale mengden jernbane er utsatt for steinsprang og snøskred. Tallene er basert på en analyse av 191 kartblad med NGIs aktsomhetskart, som ikke dekker hele landet - slik at dette er minimumstall.
-
En sannsynlighetsanalyse for Raumabanen konkluderer med at snøskred vil nå frem til jernbanelinjen i gjennomsnitt hvert tredje år.
-
Steinsprang er den skredtypen som forekommer hyppigst på norske veier, og står også for de største ødeleggelsene og kostnadene. Snøskred er den skredtypen som oftest fører til stengte veier, men gjør sjelden stor skade på selve veien.
-
Skred mot norske veier koster samfunnet minst 100 millioner kroner årlig, som følge av økt reisetid og skader på vei. Skredstengte veier i Hordaland fylke står for en fjerdedel av alle kostnader. Andre kostnader knyttet til for eksempel omdømmetap, tap av markedsandeler, frykt, etc. er ikke tatt med her.
En viktig konsekvens av problemer på jernbanenettet er at mer godstrafikk flyttes fra bane til vei, noe som igjen bidrar til økt slitasje på veinettet, i tillegg til en negativ klimaeffekt.
Studiene i InfraRisk-prosjektet har vært basert både på historiske data og tilgjengelige fremtidsscenarier. Sammenlignet med tidligere studier har forskerne nå lagt større vekt på å beregne endringer i klimavariabler som har direkte betydning for naturfare og infrastruktur. Samtidig har analysene av værelementer gitt en klarere forståelse for utviklingen av ekstremvær enn man har hatt tidligere.
