Du er her

En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

Dette fremgår av sluttrapporten fra InfraRisk-prosjektet, som ble offentliggjort 13. desember 2013 av NGI, Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI).

- Dette er første gang det er gjort en samlet gjennomgang og vurdering av hvilken trussel ekstremvær utgjør for norsk infrastruktur. Rapporten indikerer at dagens ekstremvær kan bli fremtidens normalvær, og at dagens infrastruktur vil bli utsatt for større belastning enn den er konstruert for, sier Anders Solheim ved NGI som har  vært prosjektleder sammen med Regula Frauenfelder.

Foto: NGI

InfraRisk er et treårig forskningsprosjekt, finansiert av Forskningsrådets NORKLIMA program, sammen med Jernbaneverket og Vegvesenet, og med NGI som prosjektleder. Blant hovedmålene for prosjektet har vært å forstå hvordan kilmaendringer påvirker ekstremvær, å samle kunnskap om hvordan ekstremvær påvirker transportinfrastrukturen samt å utvikle metodikk for å vurdere og kvantifisere sårbarhet og risiko.

Dette er noen av konklusjonene i InfraRisk-rapporten:

  • Kraftig regnvær forekommer oftere og er blitt mer intense de siste 50 årene. Det er store lokale forskjeller, og noen steder er den målte økningen svært markant. Økningen er størst i vest og sørvest og langs kysten i nord. I fremtiden ventes flere og kraftigere nedbørhendelser i store deler av landet.
     
  • Vinternedbøren har samlet sett økt. I områder av landet med kalde vintre har det vært en økning i største årlige snødybde de siste 50 år, mens den har avtatt i lavlandet og kystnære områder.
     
  • Tall for endringer i vind er noe mer usikre, men viser at høyeste årlige vindhastighet har økt med 6 - 8 prosent for deler av Østlandet og Vestlandet de siste 50 år.
     
  • Minst 27 prosent av den totale mengden vei og minst 31 prosent av den totale mengden jernbane er utsatt for steinsprang og snøskred. Tallene er basert på en analyse av 191 kartblad med NGIs aktsomhetskart, som ikke dekker hele landet - slik at dette er minimumstall.
     
  • En sannsynlighetsanalyse for Raumabanen konkluderer med at snøskred vil nå frem til jernbanelinjen i gjennomsnitt hvert tredje år.
     
  • Steinsprang er den skredtypen som forekommer hyppigst på norske veier, og står også for de største ødeleggelsene og kostnadene. Snøskred er den skredtypen som oftest fører til stengte veier, men gjør sjelden stor skade på selve veien.
     
  • Skred mot norske veier koster samfunnet minst 100 millioner kroner årlig, som følge av økt reisetid og skader på vei. Skredstengte veier i Hordaland fylke står for en fjerdedel av alle kostnader. Andre kostnader knyttet til for eksempel omdømmetap, tap av markedsandeler, frykt, etc. er ikke tatt med her.
     

En viktig konsekvens av problemer på jernbanenettet er at mer godstrafikk flyttes fra bane til vei, noe som igjen bidrar til økt slitasje på veinettet, i tillegg til en negativ klimaeffekt.

Studiene i InfraRisk-prosjektet har vært basert både på historiske data og tilgjengelige fremtidsscenarier. Sammenlignet med tidligere studier har forskerne nå lagt større vekt på å beregne endringer i klimavariabler som har direkte betydning for naturfare og infrastruktur. Samtidig har analysene av værelementer gitt en klarere forståelse for utviklingen av ekstremvær enn man har hatt tidligere.

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger