Du er her

Elektriske tunge kjøretøy er mest klimavennlige på veien

Men elektrifisering gir større miljøpåvirkning i produksjonsfasen enn dieselkjøretøy på grunn av stort forbruk av metaller. 

Det viser en ny TØI-rapport som har brukt livsløpsvurdering (LCA) for å evaluere de miljømessige konsekvensene av diesel, hydrogenbrenselcelle og batterielektriske drivlinjer for tunge kjøretøy. 

Elektrifisering gir større miljøpåvirkning i produksjonsfasen 

Når man vurderer alternativer og konsekvenser mot hverandre viser studien at de elektriske drivlinjene (brenselcelle og batteri) er gunstigere for klimaendringer og bakkenær ozondannelse, primært på grunn av reduserte miljøbelastninger når kjøretøyene er i bruk. Derimot har kjøretøy med forbrenningsmotor lavere miljøpåvirkning i kategoriene ferskvannsforurensning, grunnforurensning og forsuring av jord.  

Det er også forskjeller mellom elektriske drivlinjer avhengig av hvorvidt de er basert på batterier eller brenselceller (hydrogen). De batterielektriske har lavere miljøpåvirkning i form av ferskvannsforurensning, forsuring av jord og bakkenær ozondannelse, mens brenselcelledrevne har lavere miljøpåvirkning i form av grunnforurensning. Når det gjelder klimaendringer har batteridrevne lastebiler med tilhengere noe lavere klimapåvirkning enn brenselcelledrevne, mens for trailere er det omvendt. 

I produksjonsfasen fører elektrifisering generelt til høyere miljøpåvirkninger enn dieselkjøretøy på grunn av stort forbruk av metaller.  

- Elektriske kjøretøy har en klimafordel, men vil slite med å kompensere for sine høyere produksjonspåvirkninger i kategorier som ferskvannsforurensning, grunnforurensning og forsuring av jord, sier seniorforsker ved TØI Linda Ager-Wick Ellingsen. 

Politikerne bør fokusere på effektiv resirkulering og sirkulær økonomi for elektriske kjøretøy 

Selv om klimatiltak er den viktigste drivkraften for elektrifisering bør beslutningstakere vurdere de miljømessige avveiningene og potensielle problemforskyvninger knyttet til hver drivlinje, for å minimere andre miljøpåvirkninger.  

- Politikerne bør sette søkelys på effektiv resirkulering og sirkulær økonomi, for eksempel batteriresirkulering, ombruk og gjenbruk. Det vil redusere produksjonsrelaterte miljøpåvirkninger og avhengigheten av forsyningskjeder. Overgangen til elektriske kjøretøy bør styres av en robust og helhetlig forståelse av deres totale miljøpåvirkning over hele livsløpet for å sikre bærekraftige resultater. Gitt den raske teknologiske utviklingen, vil dette kreve jevnlig oppdaterte LCA-studier, mener Ellingsen. 

Studie av hele livsløpet «fra vugge til grav»  

Denne studien ser på det komplette livsløpet for 50-tonns vogntog i Norge, i motsetning til mange LCA-studier som overser andre miljøpåvirkninger enn klimagassutslipp eller kun analyserer deler av livsløpet. 

- Vi har studert hele livsløpet - «fra vugge til grav». Vi tar med både utstyr (for eksempel selve kjøretøyet, materialutvinning, drift og vedlikehold) og energibærere (produksjon og levering, inkludert drivstoffstasjoner og ladestasjoner for batterier), sier Linda Ager-Wick Ellingsen. 

Den funksjonelle enheten for studien er definert som "levering av ett tonn gods over én kilometer," med miljøpåvirkninger rapportert per tonn-kilometer (tkm). De fem miljøpåvirkningskategoriene studien analyserer er klimaendringer, ferskvannsforurensning, grunnforurensning, forsuring av jord og bakkenær ozondannelse relatert til menneskelig eksponering. 

Rapport: The end of the ICE age? Life cycle assessment of diesel, fuel cell, and battery electric heavy-duty freight vehicles. TØI-rapport 2072/2025. Forfattere: Linda Ager-Wick Ellingsen, Rebecca Jayne Thorne og Ingrid Sundvor

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

  • Dette bør du vite om transport og klima!

    Hvordan reiser vi klimavennlig og hva får oss til å endre transportvanene? Hvordan har transport påvirket klimaet til i dag, og hvordan vil transport påvirke klimaet i framtiden?

  • Folk blir elsykkel-frelst

    Folk som får tilgang til elsykkel opplever det som en svært positiv opplevelse. De sykler langt mer enn de ellers ville gjort og betalingsvilligheten for en elsykkel øker når man først har erfart dens fordeler.

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

Viser fra 51 til 60 av totalt 66 artikler