Du er her

Elektriske lastebiler på frammarsj

Batterielektriske lastebiler vil i 2025 være det billigste alternativet til diesel gitt at dagens rammebetingelser videreføres. 

Slike biler vil trolig foretrekkes av transportørene der det er praktisk mulig, særlig i byer.

Dette går fram av en ny TØI-rapport om grønn lastebiltransport utgitt av TØI. Rapporten har kartlagt teknologistatus, kostnader og brukererfaringer. 

EUs CO2-krav til nye kjøretøy driver fram en rask teknologiutvikling innen nullutslippskjøretøy av alle typer og har skapt et økende marked. Dette har kommet lengst for batterielektriske personbiler, etterfulgt av varebiler og bybusser. Fram mot 2025 vil lastebiler komme etter. 

De første brukererfaringene med den nyeste generasjonen serieproduserte batterielektriske lastebiler er positive. På lenger avstander kan både hydrogen, flytende biogass og biodiesel være alternativer. Kostnadsanalysene viser at batterielektriske lastebiler foreløpig er dyre i innkjøp, men kostnadene er fallende og de totale driftskostnadene kan bli omtrent som for diesel i 2025 gitt at dagens rammebetingelser videreføres. Dette inkluderer fordeler som tilskudd til å dekke deler av merkostnad ved innkjøp, samt fritak for bompenger.

Alle varebilmodeller som leveres av de tradisjonelle produsentene kommer nå også i batterielektriske versjoner. Bortsett fra for de største varebilene, er rekkevidde opp mot 200 km tilgjengelig året rundt. Teknologi for hurtig¬lading er etablert og varebiler kan benytte de samme hurtigladerne som personbilene. 

For bybusser er batterielektriske løsninger nå tilgjengelig fra flere produsenter, med store batterier beregnet for depotlading, og mindre batterier beregnet for lading med pantograf på holdeplasser. Dette muliggjør tilpasning til ruter lokalt i norske byer. Også i dette markedet er kinesiske produsenter aktive. Det har vært utviklet og testet et antall hydrogenbusser i ulike byer i Europa og flere produsenter kan levere slike busser til markedet. Batterielektriske løsninger vil nok foretrekkes i byene mens hydrogen kan ha en rolle i regionaltrafikk. 

Serieproduserte batterielektriske lastebiler kommer på markedet fra alle de store etablerte lastebilprodusentene i 2021-2022 i alle størrelser og ulike konfigurasjoner opp til 44 tonn. Hittil har det først og fremst vært mindre lastebiler på 16-27 tonn med 165-400 kWh batterier som har vært tilgjengelig. De har vært optimalisert for by- og regionaldistribusjon, avfallshåndtering og anleggsvirksomhet. Rekkevidden er foreløpig fra 100-300 km avhengig av last, årstid, kjøreforhold etc.

Fra utgangen av 2022 forventes det at lastebiler over 27 tonn med batterier på 400-540 kWh leveres. Videre fremover utvikles også tunge el-lastebiler for langtransport med enda større batterier slik at bilene kan kjøres ordinært og lade under den pålagte hviletiden. Det krever en utstrakt utbygging av infrastruktur for hurtiglading.

Rapport: 
Grønn lastebiltransport? Teknologistatus, kostnader og brukererfaringer. TØI rapport 1855/2021. Forfattere: Daniel Ruben Pinchasik, Erik Figenbaum, Inger Beate Hovi, Astrid Helene Amundsen
 

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger