Forskere på TØI har utført målinger fra personbiler med GDI-motor i realistiske kjøreforhold, ved kald- og varmstart av motoren og i ulike temperaturer.
GDI står for Gasoline Direct Injection, og betyr at drivstoff sprøytes direkte inn i sylinderen. Teknologien ble innført i dieselmotorer for å forbedre drivstofføkonomien. De siste årene har teknologien også blitt overført til bensinmotorer og stadig flere bensinbiler selges med GDI-motor.
Bensinbiler har tradisjonelt en ca. 20-25 prosent høyere drivstofforbruk og dermed høyere CO2-utslipp enn dieselbiler. Men dieselbilens forsprang minker. De nye målingene viser at GDI-bensinbiler slipper i gjennomsnitt ut 13,3 prosent mer CO2 per kilogram kjøretøymasse enn dieselbiler (ved +23 °C). Men den reduserte forskjellen mellom de to motortypene kommer med en høy pris når det gjelder lokale utslippene av partikler og nitrogenoksyder fra bensinbilene.
Ved kaldstart slipper biler med GDI-motor ut mer partikkelmasse enn dieselbiler med partikkelfilter. Problematikken er kjent, men det har vært få undersøkelser som kartlegger utslippene under realistiske forhold.
Noen biler med GDI-motor viser relativ høy utslipp av NOx - men utslippet er betydelig lavere enn fra moderne dieselbiler.
Dieselbilen har vært versting når det gjelder partikkelutslipp i mange år. Men med innføring av dieselpartikkelfiltre har utslipp av partikler blitt betydelig lavere. For nye dieselbiler er nivået godt under grenseverdien til Euro 6-typegodkjenningen. For bensinbiler med GDI-teknologi derimot kan partikkelutslippene ved kaldstart i vinterkulde være høy og ligge opp til 8,6 ganger over grenseverdien.
Med innstramming av grenseverdien for partikler i 2017 forventes det at også bensinbiler med GDI-motor blir utstyrt med partikkelfilter. Det er rimelig å forvente at partikkelutslippet da kan bli like lavt som for dieselbilene. Det er likevel viktig med uavhengige målinger, særlig av utslippene i nordisk klima.
Målingene er utført i samarbeid med VTTs avgasslaboratorium i Finland og er en del av det treårige forsking- og utviklingsprogrammet EMIROAD, finansiert av Statens Vegvesen.
