logo

Søk

Du er her

Dieselbiler kan få konkurranse som versting på lokale utslipp

Bensinbiler med direkteinnsprøytning er utviklet for å redusere CO2-utslipp, men utslippet av partikler og nitrogenoksyder kan være høyt, viser ny TØI-rapport. 

Forskere på TØI har utført målinger fra personbiler med GDI-motor i realistiske kjøreforhold, ved kald- og varmstart av motoren og i ulike temperaturer.

GDI står for Gasoline Direct Injection, og betyr at drivstoff sprøytes direkte inn i sylinderen. Teknologien ble innført i dieselmotorer for å forbedre drivstofføkonomien. De siste årene har teknologien også blitt overført til bensinmotorer og stadig flere bensinbiler selges med GDI-motor.

Bensinbiler har tradisjonelt en ca. 20-25 prosent høyere drivstofforbruk og dermed høyere CO2-utslipp enn dieselbiler. Men dieselbilens forsprang minker. De nye målingene viser at GDI-bensinbiler slipper i gjennomsnitt ut 13,3 prosent mer CO2 per kilogram kjøretøymasse enn dieselbiler (ved +23 °C). Men den reduserte forskjellen mellom de to motortypene kommer med en høy pris når det gjelder lokale utslippene av partikler og nitrogenoksyder fra bensinbilene.

Ved kaldstart slipper biler med GDI-motor ut mer partikkelmasse enn dieselbiler med partikkelfilter. Problematikken er kjent, men det har vært få undersøkelser som kartlegger utslippene under realistiske forhold.

Noen biler med GDI-motor viser relativ høy utslipp av NOx - men utslippet er betydelig lavere enn fra moderne dieselbiler.

Dieselbilen har vært versting når det gjelder partikkelutslipp i mange år. Men med innføring av dieselpartikkelfiltre har utslipp av partikler blitt betydelig lavere. For nye dieselbiler er nivået godt under grenseverdien til Euro 6-typegodkjenningen. For bensinbiler med GDI-teknologi derimot kan partikkelutslippene ved kaldstart i vinterkulde være høy og ligge opp til 8,6 ganger over grenseverdien.

Med innstramming av grenseverdien for partikler i 2017 forventes det at også bensinbiler med GDI-motor blir utstyrt med partikkelfilter. Det er rimelig å forvente at partikkelutslippet da kan bli like lavt som for dieselbilene. Det er likevel viktig med uavhengige målinger, særlig av utslippene i nordisk klima.

Målingene er utført i samarbeid med VTTs avgasslaboratorium i Finland og er en del av det treårige forsking- og utviklingsprogrammet EMIROAD, finansiert av Statens Vegvesen.

Hele rapporten: Utslipp fra personbiler med bensin-direkteinnsprøytning. Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2016. TØI rapport 1541/2016. Forfatter: Christian Weber

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 51 til 60 av totalt 60 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas