Du er her

Barnas interesser må ivaretas

Barnas behov og interesser i trafikken er vektlagt i mange offentlige dokumenter. Mye er oppnådd, og mye gjenstår.

Det viser tre oppsummeringer som er publisert i Tiltakskatalog for transport og miljø, www.tiltak.no.

Rundt 1970 døde ca 100 norske barn under 15 år i trafikken hvert år. I perioden 2010 – 2016 var tallet redusert til i gjennomsnitt kun ett drept barn pr år. Nullvisjonen er altså på god vei til å bli nådd for denne gruppen. Nasjonal transportplan (2018-2029) har for første gang også et eget kapittel om transportplanlegging for barn, Barnas transportplan.

Selv om ulykkene har gått ned, er det også mange eksempler på at barns interesser ikke blir godt nok ivaretatt. Både Plan- og bygningsloven og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (RPR-BU) gir sterke signaler og et lovfestet grunnlag for å ta hensyn til barn og unges behov på alle nivåer i planleggingen. Men reglene blir ikke alltid fulgt i praksis. En evaluering av hvordan retningslinjene fungerer, gjennomført i 2018, viser at der det er motstrid mellom barn og unges interesser og nærings- eller utbyggingsinteresser taper ofte barna. Det er også store forskjeller fra kommune til kommune.

Fysisk aktivitet er bra for barns utvikling, helse og læring. Lokale og nasjonale myndigheter og organisasjoner har gjennomført flere kampanjer for å stimulere til mer sykling og gåing blant barn. Kampanjene kan vekke engasjement lokalt, sette fokus på temaet og bidra til å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i hverdagen.  Kampanjer fungerer best når de er koplet til bedre fysisk tilrettelegging, når målene er realistiske, skolene får ressurser og kampanjene gjentas jevnlig.

Les mer om hvordan ivareta barnas behov i trafikken på www.tiltak.no

Illustrasjon: Iben Sandemose

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger