Det fremkommer i en ny TØI-rapport som har gjennomgått prinsippene for sirkulærøkonomi og livsløpsvurdering (LCA) i ulike faser av en personbils livsløp, og kartlagt bærekraftperspektivet og samspillet mellom disse.
Gjennom sterke incentiver har Norges personbilflåte gjennomgått en betydelig transformasjon fra fossilt brennstoff til elektrisk drift. Selv om denne overgangen har og fortsatt vil redusere eksosgasser og forbruk av fossile brensler under kjøring, vil den også forskyve utslippene til produksjonssiden og øke avhengigheten av ulike metaller og mineraler. Noen av disse materialene er definert som kritiske i EU, med høy forsyningsrisiko. De potensielle miljøfordelene til elektriske kjøretøy avhenger også av karbonintensiteten i elektrisitetsmiksen som brukes til lading, og kjøretøyenes bruksmønstre.
Både livsløpsvurderinger og sirkularitet nødvendig for en reell klimaeffekt
Forskerne mener at det bør utvikles et mer bærekraftig kjøretøysystem, og hvor kombinasjonen sirkularitet og LCA står sentralt.
Sirkularitetsstrategier handler om å forlenge produktets levetid, redusere avfall og minimere behovet for nye råmaterialer. For personbiler innebærer dette å fremme vedlikehold, gjenbruk, reparasjon, ombruk og resirkulering.
LCA vurderer utslipp, ressursforbruk og miljøpåvirkning gjennom hele kjøretøyets livsløp, fra råmaterialutvinning til sluttbehandling. Systemperspektivet som brukes i LCA er spesielt relevant for å evaluere en overgang fra konvensjonelle forbrenningskjøretøy til elektriske kjøretøy.
Strengere bærekraftskrav i EU og Norge
Politikerne bestemmer hvilke rammer industrien må handle innenfor. Rapporten viser at bærekraftkravene vil bli betydelig skjerpet i de kommende årene, spesielt for elbilbatterier. EUs nye Circular economy action plan identifiserer bil- og batterisektoren som hovedmål for sirkularitetsprinsipper, og er fulgt opp med den nye New Batteries Regulation.
- Dette innebærer strengere bærekraftskrav med fokus på karbonfotavtrykksdeklarasjoner, økt resirkuleringseffektivitet og utvidet produsentansvar, forklarer Thorne.
Norge har nasjonale politiske tiltak i tråd med EU-reguleringene, og har dessuten har utviklet sin egen nasjonale strategi for en grønn sirkulærøkonomi og en batteristrategi med fokus på resirkulering og håndtering av elbilbatterier.
Store kunnskapshull krever mer forskning
Ved å gjennomgå forskningsfeltet har forskerne identifisert flere forskningshull knyttet til sirkularitet og LCA for personbiler som bør adresseres.
- Det er viktige kunnskapshull og mangler i livsløpsavurdering knyttet til personbiler som vi kommer til å jobbe videre med i forskningsprosjektet CELECT, sier Rebecca Thorne
Det gjelder særlig kjøretøy- og batterilevetid, ressurs- og energibehov for vedlikehold, energibruk under drift, kjøretøyets nytteverdi, resirkulerbarhet, sluttbehandling av kjøretøy og batterier og fordeling mellom flerbruksnytte.
Studien er finansiert av Forskningrådet.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder