Du er her

60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

En reduksjon i utslippene fra transport på 60 prosent innen 2050 forutsetter i stor grad en utfasing av personbiler med forbrenningsmotor til fordel for batteridrevne elektriske biler som for eksempel Nissan Leaf (bildet), ladbare hybridbiler eller brenselscellebiler drevet av hydrogen. Foto: Michael W. J. Sørensen

Dette viser en oppsummering laget av prosjektleder Lasse Fridstrøm i TEMPO, et forskningsprosjekt om transport og klima hvor Transportøkonomisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning jobber sammen med en rekke brukerpartnere.  Prosjektet studerer hvilke tiltak og virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren og avsluttes med en stor konferanse 17.-18. juni 2014 (se program).

Analysen visser at potensialet for utslippsreduksjon er klart størst på persontransportsiden, der det er mulig å se for seg en 83 prosents forbedring. En slik utvikling forutsetter imidlertid at en innen 2050 stort sett har faset ut personbiler med forbrenningsmotor og har erstattet disse med batteridrevne elektriske biler, ladbare hybridbiler eller brenselscellebiler drevet av hydrogen.

Det klart mest virksomme klimatiltaket innen samferdsel hittil er CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler, kombinert med avgiftsfritakene og de andre fordelsordningene for elbiler.

Dersom en skal lykkes med å gjøre personbiltransporten tilnærmet utslippsfri, må disse skatteincentivene videreføres og forsterkes, trolig slik at fordelene etter hvert utjevnes noe mellom de ladbare hybridbilene og de rene elbilene.   

Rapport:
Norsk samferdsel mot togradersmålet – to scenarioer. TØI rapport 1286/2013. Forfatter: Lasse Fridstrøm

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

  • Mangel på møteplasser

    Veitvet/Sletteløkka-området i Groruddalen mangler gode fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Det viser en stedsanalyse utført av CIVITAS og TØI. Stedet har har en rask endring i befolkningssammensetningen, hvor eldre norske blir boende mens yngre norskættede flytter og blir erstattet av innvandrerfamilier.

  • Kreativ byutvikling i Porsgrunn

    Porsgrunns byplanprosjekt ”kreativ byutvikling” ble satt i gang i forbindelse med feiring av byens 200-årsjubileum i 2007. Prosjektet har benyttet kultur som drivkraft i byutviklingen.

Viser fra 61 til 66 av totalt 66 artikler