Usikker effekt av inntrukken kantlinje

Tvert imot kan oppmerkingen medføre forvirring når det gjelder bilenes og syklistenes tilsiktede plassering i vegbanen. Dette er erfaringer som må tas i betraktning hvis man skal vurdere tilsvarende trafikkregulerende tiltak i Norge. 

I Danmark, Sverige og Nederland har man på enkelte forsøksstrekninger med liten trafikk utenfor tettbygd strøk gjort om to-felts veger til veger med ett felt (såkalte ”2-minus-1-veger”). Midtlinjen er fjernet og kantlinjene er trukket inn for å gi  bedre plass til syklister og gående. Evalueringer har ikke, eller ikke alltid, funnet de tilsiktede virkningene på fart, avstand mellom motorkjøretøy og myke trafikanter og opplevd trygghet. Tiltaket ser ut til å føre til uklarhet rundt kjøremønstre for ulike trafikantgrupper og problemer kan oppstå på grunn av forurensninger og parkerende biler i vegskulderen.

Eksempel på ombygging av veg fra 2 til ett kjørefelt med inntrukket kantlinje i Nederland.

Det kan forventes mer positive virkninger hvis inntrukken kantlinje blir supplert med andre tiltak, for eksempel fartsreduserende tiltak. Enda mer positive virkninger kan forventes hvis inntrukken kantlinje blir erstattet med andre oppmerkingstiltak som gjør det tydelig at ulike trafikantgrupper må dele kjørearealet. Inntrukken kantlinje er i dag ikke brukt som tiltak for syklister i Norge.

I denne undersøkelsen oppsummeres erfaringer fra andre land med 2-minus-1-veger og lignende tiltak. På dette grunnlaget vurderes hvilke virkninger som kan forventes av 2-minus-1-veger i Norge på lite trafikkerte veger utenfor tettbygd strøk, hvor fartsgrensen ikke er høyere enn 60 km/t.

Kilde: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI-rapport 961/2008
Av: Alena Erke og Michael Sørensen