Tilrettelagte kryssinger er kryssingssteder for fotgjengere med nedsenket kantstein, uten sebrastriper eller gangfeltskilt, og uten at de kjørende har vikeplikt for dem som krysser. Tilrettelagte kryssinger kan også ha trafikkøy i midten av veien.
Formålet med tilrettelagte kryssinger er å forbedre fremkommeligheten for kryssende fotgjengere og kanalisere disse slik at de krysser veien omtrent på samme sted.
På veier med mye trafikk og høy fart (60 km/t) opplever over 2 av 3 fotgjengere at det er utrygt og vanskelig å krysse over veistrekninger med tilrettelagte kryssinger, og at det kan bli lang ventetid. Mange ville tatt en omvei for å kunne krysse i et gangfelt dersom det hadde vært mulig. Generelt er det ofte usikkerhet rundt hvem som har vikeplikt, særlig ved kryss.
Det er særlig synshemmede, bevegelseshemmede, barn og foreldre med småbarn som synes at tilrettelagte kryssinger kan være vanskelige fordi man er avhengig av store nok tidsluker mellom kjørende på veien. For synshemmede kan det i tillegg være vanskelig å orientere seg og å oppfatte skillet mellom gang- og kjøreareal. Dette kommer frem i en ny TØI-rapport.
Tilrettelagte kryssinger over veistrekninger ligger typisk i spredtbygde strøk og ofte ved buss-holdeplasser. Dette er steder hvor gangfelt ikke er aktuelt, enten fordi farten er for høy eller fordi det er for få kryssende fotgjengere.
Derimot ligger de fleste tilrettelagte kryssinger som er plassert ved kryss eller rundkjøringer, samt over sykkelvei eller sykkelfelt, i tettbygde strøk. Her er farten ofte lav. Da viser analysen at kun 10% føler seg utrygge når de krysser.
Sammenlignet med kryssingssteder uten noen form for tilrettelegging forbedrer tilrettelagte kryssinger fremkommeligheten for de aller fleste fotgjengere.
Virkningen på trafikantenes opplevelser og atferd er undersøkt ved hjelp av videoobservasjoner, vegkantintervjuer med kryssende fotgjengere, samt fokusgruppeintervjuer med eldre, synshemmede, foreldre og bilister.
