Det viser en ny TØI-rapport laget på oppdrag av Statens vegvesen, hvor man har analysert ulykkesanalyserapportene etter alle dødsulykkene mellom 2017 og 2020.
Nullvisjonen om færrest mulig skadde og drepte i trafikken deler ansvaret for trafikksikkerheten mellom trafikantenes ansvar for egen atferd og et pålegg om å unngå bevisste regelbrudd og myndighetenes ansvar for et tilrettelagt og sikkert veisystem. Når bevisste farlige lovbrudd medvirker til alvorlige ulykker kan disse ulykkene betegnes som «utenfor Nullvisjonens systemgrenser».
En gjennomgang av materialet fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) om dødsulykker i vegtrafikken i Norge 2017-2020 viser at 40 prosent av dødsulykkene kan anses som utenfor systemgrensene. Disse ulykkene omfatter i hovedsak ulykker hvor promillekjøring, fartsovertredelser og manglende bruk av bilbelte har medvirket til ulykken.
Ulykkemekanismer henger sammen med hvilke tiltak som kan være effektive for å redusere ulykker. Å undersøke ulykkene innenfor og utenfor systemgrensene hver for seg kan derfor gi en ny tilnærming til å velge målrettede, effektive tiltak.
Ulykker utenfor og innenfor systemgrensene
I sammenligningen av utenfor og innenfor systemgrensene finner vi at ulykkene utenfor er mer homogene, mens det er større spredning innenfor. Dette gjelder typer trafikanter som er involvert, ulykkestyper, og medvirkende årsaker.
Ulykker som ble vurdert utenfor systemgrensene kategoriseres som ulykker der promillekjøring/kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bilbeltebruk, fartsovertredelser, manglende hjelm på MC og/eller håndholdt mobilbruk, samt mulige selvvalgte hendelser har medvirket til at ulykken inntraff, eller til at den ble en dødsulykke. Ulykkene utenfor systemgrensene er i langt større grad eneulykker og inntreffer i større grad om natten. Føreren er oftere i de yngste aldersgruppene og/eller kjører oftere uten førerrett eller i stjålet kjøretøy. I 80 prosent av ulykkene utenfor systemgrensense er fører den eneste som omkommer. De mulig selvvalgte hendelsene utgjør 7-8 hendelser i året, og er i de fleste tilfeller kollisjoner mellom utløsende kjøretøy/trafikant og et tungt kjøretøy.
Ulykker som ble vurdert å være innenfor systemgrensene er i større grad flerpartsulykker, og omfatter de fleste ulykker med fotgjengere, syklister og andre myke trafikanter.
Noen oppsummerende punkter om ulykker utenfor systemgrensene:
- I fireårsperioden har ruspåvirket kjøring, høy fart (dvs. over beslagsgrensen for førerkort) og manglende bruk av bilbelte medvirket til 123 ulykker eller 78 % av ulykkene.
- De mulig selvvalgte hendelsene utgjør 7-8 hendelser i året.
- Distraherende forhold i kjøretøyet og særlig risikofylt atferd medvirket til omtrent 1 av 5 ulykker.
- Kjøretøyrelaterte faktorer har medvirket til at 18 % av ulykkene inntraff (i hovedsak knyttet til hjul/dekk).
- Passive sikkerhetssystemer og kritisk treffpunkt har hver medvirket til det alvorlige omfanget i omtrent 1 av 10 ulykker.
- Sideterrengutforming og elementer i sideterreng har medvirket til nesten 1 av 4 ulykker, og knyttes sammen med at en betydelig andel av ulykkene er utforkjøringsulykker.
Noen oppsummerende punkter om ulykker innenfor systemgrensene:
- Ulykkene er mer varierte med tanke på både trafikantgrupper og medvirkende faktorer enn ulykkene utenfor systemgrensene, og ulike forhold knyttet til infrastruktur og føreforhold har medvirket til en større andel av ulykkene.
- Uoppmerksomhet eller trøtthet hos en eller flere av de involverte trafikantene har medvirket til 42 prosent av ulykkene.
- Uoppmerksomhet er også hyppig medvirkende i ulykker med myke trafikanter (syklister, fotgjengere mv.), ofte i kombinasjon med sikthindringer i vegmiljø eller kjøretøy (blindsoner), lite synlige myke trafikanter eller dårlige siktforhold (vær).
- Ulykker med tunge kjøretøy er i hovedsak innenfor systemgrensene, og føreforhold med is/snø medvirker oftere i disse ulykkene enn i andre ulykker.
- For ulykkene som involverer tunge kjøretøy, er det i de fleste tilfeller motparten som har medvirket til ulykken i form av trøtthet, problemer med hjul/dekk eller distraksjon.
- I ulykker utløst av tunge kjøretøy har ulike former for uoppmerksomhet, samt dårlig sikt i/fra kjøretøyet ofte medvirket.
- Fart som ikke har vært tilpasset forholdene, har medvirket til 1 av 5 ulykker. Dette omfatter en fart som er i henhold til fartsgrensene, men som er for høy for is/snø, for vanskelige eller uforutsigbare kurver, for vegdekke, eller for gjeldende sikt- eller trafikkforhold.
- Helserelaterte faktorer / sykdom har medvirket til 16 proenst av ulykkene.
- Aldersrelaterte svekkelser har medvirket til alvorlige omfang i 15 prosent av ulykkene.
- Vegforhold som vanskelige kurver, sikthindringer og føreforhold med is/snø eller dårlige siktforhold grunnet lys/vær har påvirket skadegraden i 1 av 5 ulykker. I mange av disse ulykkene har manglende fartstilpasning til disse forholdene også medvirket.
- Å skille mellom ulykkene innenfor og utenfor systemgrensene gjør at ulykkene innenfor kommer tydeligere frem.
Hvilke tiltak har størst potensial?
Rapporten finner at forskjellene på ulykkene innenfor og utenfor betinger hvilke tiltak som har størst potensial for å redusere ulykker. De mest lovende tiltakene utenfor systemgrensene inkluderer teknologiske handlingssperrer (førerstøttesystemer som alkolås, førerkortsperre), og disse er ofte inngripende. Andre tiltak er utbedring av sideterreng/siderekkverk, kontroll og sanksjoner, økt utskiftning av kjøretøyparken, samt arbeidsrelatert trafikksikkerhetsstyring.
For ulykker innenfor systemgrensene er det viktig med tiltak for å redusere forekomst av uoppmerksomhet og trøtthet hos bilførere, samt mer kunnskap om hvordan disse risikofaktorene kan begrenses.
Rapporten er finansiert av Statens vegvesen.
