Likevel fortsetter mange å bruke slike tjenester. Det viser en studie utført ved Transportøkonomisk institutt i byene Oslo og Tallin.
Over halvparten av befolkningen i de to byene mener at sporing via mobiltelefonen på generell basis i stor eller svært stor grad truer personvernet. Men rapporten viser også at det eksisterer en viss aksept for at slike data kan brukes til å bekjempe kriminalitet og terror, og forbedre transporttilbudet. Og mange fortsetter å bruke teknologien som før, til tross for sterk bekymring om misbruk av data.
Tallin i Estland er, i tillegg til Oslo, valgt som studieområde fordi byen er kommet svært langt i å ta i bruk digitale data for å koordinere og effektivisere interaksjon mellom offentlige myndigheter og enkeltpersoner.
Etablering av såkalte «smarte byer» gjør at store mengder data samles inn gjennom mobilapper, sensorer og nettverk for å gi innbyggerne tilgang til bedre tjenester, blant annet planlegging av transport. Bruk av smarttelefoner gjør det i økende grad mulig å hente inn data som viser folks bevegelsesmønster med stor grad av nøyaktighet. Denne typen data kan benyttes av myndigheter til å styre byen på en god og effektiv måte.
Undersøkelsen viser at institusjoner og selskaper som tilbyr tjenester basert på denne typen mobilapplikasjoner ikke bør gå utover eksisterende sosiale normer for bruk og deling av informasjon om de ønsker å beholde legitimitet. . Fremtidig anvendelse av slike data må i størst mulig grad søke å involvere innbyggerne i en dialog om normer og forventninger til bruk av data, og hvordan data kan bidra til bedre tjenester.
