Den aldrende befolkning – utfordring med å balansere budsjetter og tilfredsstille behov
Den aldrende befolkningen vil være en utfordring for myndigheter over hele verden i lang tid fremover: De vil måtte balansere økt press på helsetjenester og samtidig sikre livskvalitet for eldre. Transport kan spille en avgjørende rolle for å skape et mer aldersvennlig samfunn – med et inkluderende, tilgjengelig miljø som fremmer aktiv aldring og livskvalitet (se for eksempel reformen "Leve hele livet"; Regjeringen 2018 eller WHOs globale nettverk for aldersvennlige byer og samfunn; WHO 2023).
Eldre – utfordringer med transport og å komme seg dit man vil
Mobilitet – det å komme seg ut og reise dit man ønsker når og hvor man vil – er avgjørende for å leve et godt litt som eldre og også for å kunne bo hjemme lenger. Omtrent 70 prosent av nordmenn i alderen 67+ sier det som viktig for deres livskvalitet å ha tilgang til transportmuligheter og delta i aktiviteter når det er ønskelig (Hjorthol et al. 2011). Internasjonal forskning viser at det å være mobil er nært knyttet til selvstendighet, sosial deltakelse og livskvalitet (Gabriel & Bowling 2004, De Vos et al. 2013, Nordbakke & Schwanen 2015, Musselwhite 2018), og at redusert mobilitet øker sannsynligheten for følelsen av isolasjon, ensomhet og depresjon (Marotteli et al 2000). Utfordringer med transport øker med alder på grunn av økt fysisk, kognitiv og/eller sensorisk deprivasjon (Hjorthol et al. 2011, Luoma-Haloka & Jolanki 2021). Gange og sykling blir mer utfordrende, og det samme gjør det å reise kollektivt (Gilhooly, 2002, Hovbrandt et al. 2007, Risser et al., 2009, Rosenkvist et al., 2009, Nordbakke 2013). Viktige hindringer inkluderer lange avstander, den bebygde infrastrukturen (f.eks. ujevne fortau, høye fortauskanter og få benker), kjøretøydesign (f.eks. vanskeligheter med å gå ombord), kvaliteten på offentlige transportsystemer (f.eks. lange ventetider, kronglete ruter), angst for ikke å få sitte, redsel for trafikk og frykt for kriminalitet. Vinterforhold gjør det spesielt vanskelig å gå og forklarer færre fritidsaktiviteter blant eldre på vinterstid (Hjorthol 2013).
Forskjeller i mobilitet mellom eldre i urbane og rurale strøk
I spredtbygde strøk opplever eldre mennesker flere problemer med kollektivtransport, med lange avstander og dårlig eller ingen offentlig transporttilbud (Hjorthol et al 2009, Hjorthol et al 2011, Godeseth et al. 2022). For noen kan skolebussen være det eneste alternativet (Hjorthol et al. 2011). Flere studier har vist at eldre mennesker som bor i spredtbygde strøk har et høyere udekket aktivitetsbehov utenfor hjemmet sammenlignet med eldre i urbane områder, når andre faktorer er kontrollert for (Siren & Hakamies-Blomqvist 2004, Nordbakke & Schwanen 2015).
Eldres bruk og forhold til bil
Bilen kompenserer ofte for redusert funksjonsevne og/eller dårlig tilgang til kollektivtransport (Siren og Hakamies-Blomqvist 2004, Hjorthol et al. 2011, Schwanen et al 2012, Haustein & Siren, 2014). Å gi fra seg førerkortet bidrar ofte til reduserte aktiviteter utenfor hjemmet, en følelse av tap av selvstendighet (Siren & Hakamies-Blomqvist 2004, Haustein & Siren 2014) og en økning i depressive symptomer (Marotteli et al 2000). For de uten bil er det å stole på andre (fra familie eller venner) eller drosjer for transport vanlige strategier for å dekke deres transportbehov (Gilhooly, 2002; Davey, 2007). Imidlertid rapporterer mange eldre at det er ubehagelig å være avhengig av andre for transport fordi man føler seg som en byrde for andre eller at de «føler seg gammel» (Hjorthol et al. 2011, Musselwhite 2017). Mange oppgir at de heller hadde foretrukket et offentlig transportalternativ.
Kommunale initiativ for å imøtekomme eldres transportbehov
For å imøtekomme behovene til eldre som har problemer med å bruke det ordinære kollektivtilbudet, har flere kommuner de siste årene utviklet dør-til-dør delte bestillingstjenester, dvs. samkjøringstjenester (man deler transportmiddel med andre) som må forhåndsbestilles enten på telefon eller via en app. Eksempler på slike løsninger AKT Svipp (flere kommuner både i rurale og urbane strøk), Rosa busser (Oslo), AtB67 Pluss (Trondheim) og Skyss bestillingstransport (flere kommuner både i urbane og rurale strøk). Alle inkluderer assistanse på bussen. De gir alle full fleksibilitet når det gjelder reiseopprinnelse og destinasjon innenfor gitte geografiske soner og tider på dagen. Med unntak av Rosa busser, som nå er en permanent løsning, er de andre pilotordninger som fortsatt testes. I mer spredtbygde områder tilbys tjenesten ofte til hele befolkningen (eller også til andre målgrupper, for eksempel ungdom) for å utvide det offentlige kollektivtilbudet.
Bestillingstransport og livskvalitet blant eldre
Tidligere forskning på delt bestillingstransport har vist at slike tjenester i stor grad imøtekommer eldre brukeres behov for å komme seg til aktiviteter (handling, avtaler og sosiale treff) utenfor hjemmet, at de blir mer uavhengige og at det styrker sosiale bånd med venner og familie (Musselwhite, 2017; Luoma-Halkola og Häikiö 2020; Nordbakke et al. 2020). En studie av personer i alderen 74 år eller eldre i tre bydeler i Oslo om delt bestillingstransport (Ruter aldersvennlig transport) tyder på at det er en sammenheng mellom bruk av denne tjenesten, aktivitetsdeltakelse og livskvalitet. De kvalitative intervjuene med brukere viste at tjenesten fungerer som en katalysator for økt livskvalitet på flere måter; de kommer seg ut på ulike fritidsaktiviteter i hverdagen som er viktige for deres livskvalitet, de blir mer selvstendige når de kan ta hånd om egne behov og daglige gjøremål på egenhånd, de opplever trygghet på reisen ved at det er et dør-til-dør tilbud (og hjelp fra sjåfører ved behov) som de ellers ikke ville hatt ved bruk av det ordinære kollektivtilbudet, og mange har også positive opplevelser av reisen underveis, som for noen også resultater i nye vennskap. Også analyser basert på en spørreundersøkelse blant 1200 respondenter (74 år eller eldre) i samme område tyder på at bruk av en slik tjeneste har positiv sammenheng med helse og livskvalitet. Svært mange oppga at bruk av delt bestillingstransport har bidratt til at de kommer seg ut oftere på egenhånd (selvstendighet) og at det har bidratt til økt livskvalitet. Nærmere femti prosent mener også at bruk av tjenesten har forbedret deres helse i noen eller i stor grad. I tillegg viser studien at selvrapporterte endringer i helse og livskvalitet øker positivt med økt bruk av delt bestillingstransport.
Kunnskapsbehov – effekten av bestillingstransport på eldres mobilitet og livskvalitet
De ovennevnte studiene baserer seg på selvrapporterte virkninger på mobilitet, aktivitetsdeltakelse og livskvalitet. For å undersøke om delt bestillingstransport faktisk har en effekt på ulike forhold, som mobilitet og livskvalitet, er det behov for panelstudier som følger både en eksperimentgruppe (gruppe som blir tilbudt en slik tjeneste) og en kontrollgruppe (gruppe som ikke får et slikt tilbud) over tid, både før og etter at tjenesten er iverksatt i et område. Videre er det behov for å undersøke om effekten på mobilitet, aktivitetsdeltakelse og livskvalitet er forskjellig fra om man bor i en by eller om man bor i et mer spredtbygd område, der det ordinære kollektivtilbudet ofte er dårligere. I prosjektet som vi her forslår vil vi undersøke effekten av delt bestillingstransport på mobilitet, aktivitetsdeltakelse og ulike mål på livskvalitet i henholdsvis en by (Kristiansand) og i et ruralt område på Vestlandet. I begge områder har vi gjennomført før-undersøkelser blant eldre (74 år +) både i bydeler/kommuner som har innført en slik tjeneste («eksperimentkommuner») og i liknende bydeler/kommuner som ikke har innført slike tjenester.
Referanser
Davey, J. A. 2007. Older people and transport: coping without a car. Ageing & Society, 27(1), 49-65.
De Vos, J., Schwanen, T., Van Acker, V., & Witlox, F. 2013. Travel and subjective well-being: A focus on findings, methods and future research needs. Transport Reviews, 33(4), 421-442.
Gabriel, Z., & Bowling, A. N. N. (2004). Quality of life from the perspectives of older people. Ageing & Society, 24(5), 675-691.
Gilhooly, M. G. 2002. Transport and ageing: extending quality of life for older people via public and private transport. Economic and Social Research Council, UK, 5-31.
Godeseth, S.M, Amundsen, M., Ørbeck, M., Einarsdottir, A. and Rasmussen, I. 2022. Kartlegging av transport for eldre. Rapport 30. Vista Analyse, Oslo.
Haustein, S., & Siren, A. 2014. Seniors’ unmet mobility needs – how important is a driving licence? Journal of Transport Geography, 41: 45-52.
Hjorthol, R. 2013. Winter weather – an obstacle to older people’s activities? Journal of Transport Geography. Vol 28
Hjorthol, R. Nordbakke, S., Vågane, L., Levin, L., Sirén, A., Ulleberg, P. 2011. Eldres mobilitet og velferd - utvikling, reisebehov og tiltak. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1179/2011
Hjorthol, R., Longva, F., Skollerud, K and Vågane, L. 2009. Transportløsninger for eldre i distriktene. TØI rapport 1043, Oslo
Luoma-Halkola, H., Jolanki, O. 2021. Aging well in the community: Understanding the complexities of older people’s dial-a-ride bus journeys. Journal of Aging Studies, 59, 100957
Marotteli, R. A., Mendes de Leon, C. F., Glass, T. A., Williams, C. S., Cooney Jr, L. M. and Berkman, L. F. 2000. Consequences of driving cessation: decreased out-of-home activity levels. The Journals of Gerontology: Series B: Psychological Sciences and Social Sciences, 55, pp. 334-340.
Musselwhite, C. (2018). Mobility in later life and wellbeing. Quality of Life and Daily Travel, 235-251.
Musselwhite, C. 2017. Transport, travel and later life public and community transport. Transport Environment Transport and Sustainability Transport and Sustainability, 10(10)
Nordbakke, S. 2013. Capabilities for mobility among urban older women: barriers, strategies and options. Journal of Transport Geography, Vol 26
Nordbakke, S. and Schwanen, T. 2015. Transport, unmet activity needs and wellbeing in later life – exploring the links. Transportation. Vol 42: 1129-11-51.
Nordbakke, S., Phillips, R., Skollerud, K., & Milch, V. 2020. The Health Effects of a New Mobility Solution for Older People in Oslo. TØI-report 1810, Institute of Transport Economics, Oslo
Regjeringen 2018. Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Meld. St. (2017-2018).
Risser, R., Haindl, G., and Ståhl, A. 2009. Barriers to senior citizens’ mobility in Europe. European Journal of Ageing, 7, 2, 69-80. WHO 2023 About the Global Network for Age-friendly Cities and Communities - Age-Friendly World (who.int)
