Det går fram av rapporten Scenarioer for kollektivkostnader 2028 og 2035, skrevet av TØI-forskerne Jørgen Aarhaug, Cyriac George, Andreas K. Tveit og Fitwi Wolday.
Videre viser studien at hvis kollektivtrafikken skal bidra med sin tiltenkte rolle for å nå Norges klimamål, må ressursinnsatsen mer enn dobles.
Rapporten analyserer hvordan kostnader og ruteproduksjon i busstransporten kan utvikle seg fram mot 2035, basert på historisk kostnadsutvikling og framskrivinger av sentrale innsatsfaktorer.
Kostnadene vokser raskere enn inflasjonen
Bakgrunnen for analysen er at kollektivtrafikken har kommet økonomisk dårligere ut etter pandemien enn mange andre sektorer. Prisene på innsatsfaktorene som brukes i produksjon av busstjenester har økt mer enn den generelle prisveksten i samfunnet.
Forskerne har analysert utviklingen for kostnadskomponenter som lønn, energi, materiell og kapitalutgifter, og kombinert dette i en modell basert på representative kontrakter for diesel- og elbussdrift.
Beregningene viser at kostnaden per rutekilometer vil øke med om lag ti prosent fra 2025 til 2035, selv når tallene justeres for inflasjon.
– Selv om bussene blir elektriske, forsvinner ikke kostnadsutfordringen. De samlede kostnadene fortsetter å vokse raskere enn det dagens budsjetter legger opp til, sier Jørgen Aarhaug.
Dagens bevilgninger gir redusert tilbud
I ett av scenarioene analyseres konsekvensene av å videreføre dagens bevilgningsnivå i faste priser.
Resultatet er at ruteproduksjonen gradvis må reduseres. I 2035 vil samlet produksjon være om lag ni prosent lavere enn i dag dersom kostnadsveksten ikke kompenseres.
Ifølge rapporten innebærer dette at kollektivtrafikken vil få stadig vanskeligere for å opprettholde konkurransekraften mot bilen.
Krever økte bevilgninger å opprettholde dagens tilbud
Et annet scenario tar utgangspunkt i at dagens tjenestetilbud skal opprettholdes i takt med befolkningsveksten.
Da anslår forskerne at kostnadene må økes med om lag 5 prosent allerede i 2028 og med 15,6 prosent innen 2035.
– Skal kollektivtrafikken beholde dagens rolle i transportsystemet, må tilbudet økes betydelig, sier Aarhaug.
Klimamålene krever en kraftig oppskalering
Det mest omfattende scenarioet undersøker hva som kreves dersom bussene skal spille den rollen som er lagt til grunn i norske klimamål.
Her er det lagt til grunn at personkilometer med buss skal øke med 70 prosent fram mot 2035.
I hovedalternativet viser beregningene at dette vil kreve en produksjonsøkning på 87,5 prosent og en samlet kostnadsøkning på rundt 134 prosent sammenlignet med 2025.
Forskerne understreker at dette forutsetter både økte bevilgninger og kraftigere tiltak for å begrense biltrafikken. Og presiserer videre at dette dreier seg om bruttokostnader, inntekter fra økt billettsalg, og økte overføringer fra bilister som følge av mer restriktive tiltak, er ikke tatt med.
– Rapporten viser at det er stor avstand mellom dagens politikk og de målene som er satt for kollektivtransportens rolle i klimapolitikken, sier Aarhaug.
Behov for politiske prioriteringer
Rapporten konkluderer med at det blir nødvendig å gjøre tydelige politiske prioriteringer for kollektivtrafikkens rolle i framtidens transportsystem.
Uten økte ressurser vil tilbudet måtte reduseres. Samtidig vil klimamålene kreve både større investeringer i kollektivtransporten og sterkere restriktive tiltak mot bilbruk, enn det det så langt har vært politisk støtte for.
Forskerne peker også på at kvalitetsforbedringer i kollektivtilbudet vil være nødvendige dersom kollektivtransporten skal ta en større del av framtidens transportvekst.
Les rapporten her: Scenarioer for kollektivkostnader - 2028 og 2035
Bildekreditering: Shutterstock
