En ny TØI-rapport som gir en oversikt over trafikkutviklingen mellom 2019 og 2021 viser at både bil- og kollektivtrafikken gikk ned under koronapandemien, men den største nedgangen skjedde i kollektivtrafikken. Rundt 1 av 3 reisende forlot kollektivtransporten til fordel for andre transportmidler og hjemmekontor. Mens biltrafikken høsten 2021 var tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien, har kollektivtransporten ikke klart å hente tilbake de reisende.
Figur S1: Endring i vegtrafikk og kollektivtrafikk fra 2019 til 2020 og 2021, hele landet. Kilder: Statens vegvesen, vegtrafikkindeks (biltrafikk). Statistikk tilsendt fra medlemmer i Kollektivtrafikkforeningen (kollektivtrafikk)
Flere forhold trekker i retning av økt bilbruk og redusert bruk av kollektivtransport også i tiden fremover, og kan gjøre det mer utfordrende å nå våre klimaforpliktelser. I 2021 opplevde man et rekordhøyt bilsalg i Norge, hvorav hele 64.5 prosent av førstegangsregistrerte biler var elbiler. Klimaeffekten av overgangen fra fossile til elektriske biler er viktig og relevant, men dersom elbilen også erstatter kollektivtransport kan klimagevinsten bli mer usikker. En økende elbilandel kan gjøre det utfordrende å nå nullvekstmålet i biltrafikken som sier at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy i byområdene skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Bruk av hjemmekontor vil trolig fortsette i en viss grad i en ny «normal» og det kan gi færre arbeidsreiser med alle transportmidler. Det viser seg at de med mulighet for hjemmekontor i større grad er kollektivtrafikanter enn de uten mulighet for hjemmekontor. Dersom bruk av hjemmekontor fortsetter også etter pandemien kan vi få en dreining i transportmiddelfordeling på arbeidsreisen mot redusert kollektivandel og økt bruk av bil.
Dagens billettløsninger er i lite grad tilpasset en situasjon med en betydelig andel reisende som jobber på hjemmekontor en eller to dager i uka, og dermed har behov for mer fleksible billettløsninger. Flere av-og-til-brukere vil kunne velge bort periodekort for enkeltbillett, og få dyrere kollektivreiser enn tidligere. Da er det nærliggende å heller velge andre transportmidler. For kollektivselskapene blir det viktig å unngå at inntektsfrafallet innebærer at de må innskrenke rutetilbudet og øke takstene slik at kollektivtrafikken kan komme inn i en negativ spiral.
Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Kollektivtrafikkforeningen.
