Du er her

Fornebubanens effekt på kollektivtilbudet i Oslo og Bærum

Det er de med høyest inntekt som får best nytte av et forbedret kollektivtilbud når Fornebubanen etter planen står ferdig i 2029.

Alle inntektsgrupper opplever en vekst i tilgjengelighet med kollektivtransport som følge av Fornebubanen. Samtidig opplever de med høyest inntekt en noe større effekt enn andre grupper. Kollektivtilbudet forbedres mest i områder med høye boligpriser.

Det kommer frem i en fersk TØI-rapport som undersøker hvordan effektene av Fornebubanen er fordelt geografisk og sosialt. 

Fornebubanen er her definert som en ny t-banelinje mellom Majorstua stasjon og Fornebu stasjon med åtte avganger i timen.    

Oslo Vest og Bærum får best effekt av Fornebubanen

I rapporten undersøker forskerne hvordan Fornebubanen endrer tilgjengeligheten til arbeidsplasser for befolkningen i Oslo og Bærum. Tilgjengelighet er her definert ut fra hvor mange arbeidsplasser man kan nå i løpet av en halvtimes reise med kollektivtransport. Reisetiden er fra dør til dør og inkluderer gangtid, ventetid, byttetid og ombordtid. 

De geografiske analysene viser at det er de områdene i Oslo og Bærum som ligger nærmest den nye t-banelinjen som først og fremst opplever en vekst i kollektiv¬tilgjenge¬lighet som følge av Fornebubanen. 
Visse nabolag ved sentrumsringen i T-banenettet, som Grønland/Tøyen, Sinsen og Nydalen, opplever også økt tilgjengelighet ved at de får tilgang på arbeidsplassene på Skøyen/Lysaker/Fornebu innenfor 30 minutter.

Kan gi dyrere boliger og endret bosettingsmønster

Sosialt ble det undersøkt hvordan endringene i kollektivtilgjengelighet er fordelt blant inntektsgruppene i Oslo og Bærum, og blant boliger med forskjellig kvadratmeterpris. 
Blant de ulike inntektsgruppene viser analysene at selv om alle grupper opplever en viss forbedring i kollektivtilgjengelighet, så er økningen noe høyere blant de mest velstående og blant de som har mindre midler. Grunnen til det første er at Fornebubanen først og fremst forbedrer tilgjengeligheten i de mest velstående områdene, som Oslo vest. Grunnen til at de med lavest inntekt også opplever en relativt stor forbedring er trolig at mange av disse bor forholdsvis sentralt, i områder langs sentrumsringen der Fornebubanen også har en viss effekt. 

Tilgjengelighetsberegningene er gjort med dagens bolig- og næringsstruktur. Det er altså ikke tatt hensyn til mulige endringer, som nye bostedsmønstre og boligpriser, i etterkant av at Fornebubanen åpner. 

Ringvirkninger for kollektivsystemet

Analysene er gjort ved å se på hvordan den nye T-banelinjen mellom Majorstuen og Fornebu påvirker kollektivtilbudet. Fornebubanen vil imidlertid kunne ha ulike ringvirkninger for resten av kollektivsystemet, avhengig av hvordan den nye linjen tilpasses resten av T-banesystemet i Oslo. Slike ringvirkninger av Fornebubanen er ikke analysert i dette prosjektet. 

Rapporten dokumenterer et prosjekt om effektene av Fornebubanen, finansiert av Nordisk vegforum, Statens vegvesen og Viken fylkeskommune (nå Akershus fylkeskommune). 

Rapport: Hvem bygges Fornebubanen for? En studie av hvordan effektene av Fornebubanen er fordelt geografisk og sosialt. TØI rapport 2040/2024. Forfattere: Torstein S. Throndsen, Erik B. Lunke 

Her finner du en interaktiv versjon av rapporten

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger