Utenlandsturister positive til å betale for god tilrettelegging

Det viser en ny TØI-rapport om utenlandske turister som besøker Norge. Nær halvparten oppgir at naturopplevelser og vakre landskap er den viktigste årsaken for å komme hit, og 2 av 3 mener en eventuell turistskatt burde brukes til opparbeiding og vedlikehold av stier og turveier, samt skilting.

Halvparten anser muligheter for assistanse i nødsituasjoner og leskur/ varmestuer som viktig, mens søppelhåndtering og toalettfasiliteter har noe lavere betydning. Fysisk tilrettelegging på utsiktspunkter eller i form av rasteplasser og parkering er viktig for 1 av 3.

Tabell 1: Villighet til å betale en avgift for bevaring/skjøtsel og tilrettelegging for bruk av naturen, når man besøker og bruker et naturområde?

Turistene besøker Norge for naturen, ikke kulturen

Nær halvparten av de utenlandske turistene (42 prosent) oppgir at naturopplevelser og vakre landskaper er den viktigste årsaken for å reise til Norge. Kun 7 prosent kommer for kulturtilbudet og kulturelle opplevelser alene. 42 prosent oppga begge deler, mens de siste 9 prosent oppga verken naturbaserte eller kulturbaserte opplevelser som hovedgrunnen til å reise til Norge.

Hovedundersøkelsen omfatter intervju med 2.530 utenlandske turister i Norge sommeren 2018 ved utreise fra Gardermoen og Flesland og fra Color Lines ferjeterminaler i Oslo (Kiel), Larvik (Hirtshals) og Kristiansand (Hirtshals). I tillegg ble det gjennomført en oppfølgingsundersøkelse per epost, hvor 345 respondenter besvarte et elektronisk skjema via epost.

Hvem, fra hvor og hvilke aktiviteter er populære

Det å oppleve landskap, lette gåturer, vandring i fjell- og skogsterreng og fjord-sightseeing er de mest vanlige aktivitetene, i tillegg til fotografering i naturen. Turer til fots, både i fjell- og skogs-terreng, men også turer i kystlandskap og langs elver, innsjøer og kanaler er populært. Ifølge epostundersøkelsen hadde 90 prosent foretatt en eller annen form for fottur, og hele tre av fire hadde gått turer på 1-4 timer.

Tabell 2: Andel som har oppgitt at de selv og/eller noen i reisefølget har deltatt i ulike aktiviteter på Norgesreisen sommeren 2018. Prosent, rangert etter andel deltakelse. Feltundersøkelsen, N=2449

En typisk trekk ved sommerturismen i Norge er det å reise rundt, og ca. halvparten av respondentene var på rundreise i Norge (minst tre overnattings-steder). Gjennomsnittlig oppholdstid er over 11 døgn, og for hele to av tre varer reisen 8 døgn eller mer.

Det er noe variasjon mellom nasjonaliteter og hvilke aktiviteter de ønsker å delta på. Turister fra viktige markeder som Tyskland, Nederland, Sveits/Østerrike og Danmark har en klart høyere preferanse for naturbaserte opplevelser og landlige områder enn de fleste andre besøkende.

Det er relativt lite variasjon etter kjønn, men personer i de eldste aldersgruppene (over 59 år) har lavere deltakelse enn øvrige turister i forholdsvis fysisk krevende aktiviteter som fjellvandring, klatring, kajakkpadling og terrengsykling - og lavere antall aktiviteter totalt. Reisefølger med barn har høyere deltakelsesprosent enn reisefølger med bare voksne i alle aktiviteter, bortsett fra sightseeing-opplevelser, naturfotografering og fugletitting.

Av tiltak rundt tilrettelegging er tilgjengelighet og skilting vurdert som viktigst, fulgt av informasjon om risiko og trygghet, parkeringsmuligheter og informasjon om aktiviteten. Kun en av seks respondenter anser tilrettelegging i form av tilbud av guidede tjenester som viktig eller svært viktig. Dette er negativt med tanke på næringsutvikling. Samtidig er fasiliteter med kommersielt potensial, som for eksempel infosenter med kioskvarer og/eller salg og utleie av utstyr, ansett som viktig eller svært viktig av 30 prosent.

BIOTOUR er et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har vært prosjektleder.

Rapport: Naturbaserte aktiviteter – en undersøkelse blant utenlandske turister i Norge sommeren 2018 BIOTOUR Rapport 1 WP3 Markedsanalyse. TØI-rapport 1781/2020. Petter Dybedal, Jan Vidar Haukeland, Kathrin Stemmer