Tar opp et kjent dilemma
Hvordan gjøre kulturmiljøer tilgjengelige for flere, uten å gå på bekostning av kulturhistoriske og arkitektoniske verdier eller svekke stedets karakter?
Terskler, smale døråpninger, ujevnt underlag, dårlig belysning, utfordrende akustikk, utilstrekkelig ventilasjon og mangel på plass til helt nødvendige fasiliteter som toaletter er eksempler på barrierer som kan gjøre kulturmiljøer lite tilgjengelige.
– Jeg tror de fleste er kjent med at det kan oppstå konflikter mellom vern og tilgjengelighet. Det som trenges er gode løsninger, og dette er noe som rapporten ønsker å sette søkelys på, sier forsker Iratxe Landa Mata.
Flere måter å tenke tilgjengelighet på
Verktøyet peker på en rekke konkrete tiltak som kan bidra til å redusere slike barrierer og gir støtte til dem som arbeider med universell utforming i praksis.
Et viktig poeng i rapporten er at universell utforming ikke bare handler om fysisk design. Også informasjon, interaksjon med mennesker, drift og organisering spiller en viktig rolle. Å tenke bredt gir flere muligheter, særlig der fysiske inngrep er vanskelig.
Mer enn gamle bygninger
Kulturmiljøer er spor etter menneskelig aktivitet gjennom tiden, men de trenger ikke å være gamle bygninger og anlegg. De omfatter også parker, biblioteker og sykehus, m.m. Mange av disse stedene brukes i hverdagen og er åpne for publikum. De fyller viktige samfunnsfunksjoner og skaper møteplasser, samtidig som de har iboende verdier som er viktige å ta være på.
- Målet med kartleggingsverktøy er å bidra til at flere faktisk kan oppleve kulturmiljøer og delta i samfunnet, sier Landa Mata.
Legger opp til prioritering
Ikke alle tiltak lar seg gjennomføre i verneverdige omgivelser. Derfor legger verktøyet opp til å identifisere styrker og svakheter, for deretter vurdere og prioritere tiltak. Det handler om å peke på forbedringsmuligheter som kan gjøre flere kulturmiljøer mer tilgjengelige for alle i praksis, innenfor de rammene som finnes.
– I prosjekter på fredede eller vernede bygg må tiltak vurderes opp mot verneverdiene. Et slikt verktøy kan gi et bedre grunnlag for å prioritere og finne løsninger som ivaretar begge hensyn, sier Josefine Rockett Westre rådgiver i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.
Utviklet med brukeres og forvaltnings innspill
Verktøyet er utviklet med innspill fra brukerorganisasjoner som representerer behovene fra personer med nedsatt syn, hørsel, bevegelse, psykososiale og kognitive funksjoner, samt personer med mage-tarm sykdom, luftveislidelser og andrehelserelaterte behov.
Verktøyet er allerede testet på Vøienvolden gård i Oslo, i samarbeid med Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus og blir i løpet av året også tatt i bruk på Hå prestegård.
Prosjektet er finansiert av Bufdir, og ledet av TØI i samarbeid med Riksantikvaren.
Rapport: Kartleggingsverktøy for universell utforming i kulturmiljø - Transportøkonomisk institutt
