Lengre pendling til spesialiserte virksomheter har tidligere vært tolket som at det er de med høy utdanning som er villig til å reise langt for å benytte sin kompetanse. Nye funn fra et forskningsprosjekt på TØI finner ingen støtte for dette. Høyt utdannede pendler noe kortere enn andre. Det er unikhet som sådan – uavhengig av kompetansenivå – som gir lengre reisevei.
Det er imidlertid stor variasjon innenfor de med høy utdannelse. De med høyere utdanning innen naturvitenskap og teknikk pendler lengst, mens de med utdanning innen helse- og sosialfag pendler kortest.
Sammenlignet med en arbeidstaker uten høyere utdanning pendler personer med helse- og sosialfaglig høyere utdanning betydelig kortere. Nye virksomheter, enten nyetablerte eller nyinnflyttede, gir lengre pendling.
Forskerne bak rapporten har også sett på seks case i Osloområdet. Variasjonen i reiselengde i de ulike områdene er langt på vei i tråd med de generelle funnene for hele regionen. Også utviklingen i case-områdene i perioden 2008-2015 er i god overenstemmelse med det generelle mønsteret.
Det er imidlertid to interessante unntak. Blindern med Universitetet i Oslo og case-området med Ahus/Sentralsykehuset avviker med hensyn til noen av variablene. Her finner vi kortere arbeidsreiser enn det noen av variablene skulle tilsi. Avviket kan eventuelt forklares ved at dette er «gamle» arbeidsplasser der arbeidstakerne har hatt tid til å tilpasse bosted til arbeidsstedet, slik at reiselengden reduseres.
Basert på rapportens konklusjon bør unike virksomheter lokaliseres tett på kollektivknutepunkter, mens virksomheter det er mange av kan plasseres lengre fra slike punkter.
