Både Norge og EU har satt ambisiøse mål for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Hensikten er å få ned køene på veiene og å skape et grønnere transportsystem.
Norske havner er ofte lokalisert i eller ved byer. Tidligere beregninger har vist at skipsaktivitetene i havnene står for en vesentlig del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved sjøtransport, blant annet ved miljøskadelige utslipp som gir dårlig luftkvalitet. Er vekst i maritim transport og økning av godshåndtering i havnene mulig uten å påvirke luftkvaliteten negativt?
Problemstillingen rundt forholdet mellom godsmengder og tilhørende utslipp til luft, såkalt miljøproduktivitet, er studert i en fersk artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Transportation Research Part D: Transport and Environment (Rødseth mfl., 2020). Det er forskere fra TØI og Universitetet i Sørøst-Norge som står bak artikkelen.
Underlag til Nasjonal Transportplan (NTP) har vist at det største potensialet for godsoverføring er innen containerisert gods. Studien fokuserer derfor på utviklingen til miljøproduktiviteten til de største containerhavnene i Norge; Borg, Drammen, Kristiansand, Larvik, Moss, Oslo, Risavika og Ålesund.
Skip er den dominerende kilden til utslipp til luft i havnene, og hvor store utslippene er avhenger av hvilke skip som anløper: Store skip forurenser generelt mer enn små skip. Videre avhenger skipenes tid i havn av hvor mye eller lite tid som brukes til godshåndtering. Studien viser at havnenes miljøproduktivitet har variert, med periodevis vekst og tilbakegang. Dette forklares med at skipene som anløper havnene blir gradvis mer forurensende over tid, samtidig som utviklingen motvirkes av periodevise forbedringer av havnenes tidsbruk per godsenhet.
Større skip forurenser mer, men de gir også økte godsmengder. Stordriftsfordeler i godshåndteringen gjør at havnene kan håndtere mer gods per tidsenhet, og miljøkostnader per container blir lavere. Tidligere studier viser at miljøkostnader per container er svært høy for anløp med få containere. Det betyr at en økt godsgjennomstrømning i havnene kan bety forbedret miljøproduktivitet.
Studien konkluderer med at flere av havnene nærmer seg beste praksis over tid, men at beste praksis i mindre grad endrer seg. Det kan tyde på at vi ikke vil se en langsiktig vekst i havnenes miljøproduktivitet, og at utviklingen kan bli mer negativ fremover. Samtidig foregår det en stor utvikling innen både nullutslippsskip og løsninger for landstrøm som kan bidra til å bedre havnenes miljøproduktivitet i fremtiden.
