De siste årene har el-lastebiler fått lenger rekkevidde, raskere lading, bedre pålitelighet og økte bruksmuligheter. Prisene faller gradvis. Likevel er det en lang vei å gå for godstransporten om Norges klima- og transportmål for 2030 skal nås. Det må bli bedre lademuligheter, strøm- og nettkapasitet, flere og forutsigbare insentiver, og de mange små aktørene i lastebilnæringen må med i omstillingen. Aktørene forventer også at biogass må være en del av markedet skal en nå det nasjonale målet om 100 % salg av nullutslippslastebiler i 2030.
Dette trekkes fram i en TØI-rapport som oppsummerer brukererfaringer, barrierer, drivere og læringspunkter for nullutslippsomstillingen i tungtransporten.
El-lastebiler langt dyrere enn dieselbiler
El-lastebiler har så langt størst fokus i markedet, mens biogass har tatt over hydrogens tiltenkte rolle på lange distanser. El-lastebiletterspørselen drives av store bedrifters nullutslippsstrategier, selv om også mellomstore og mindre bedrifter har gjort investeringer pga. etterspørsel i anbud og fra kunder.
Det kommer stadig nye og bedre el-lastebiler på markedet men de er fortsatt 2-2,5 ganger dyrere enn dieselbiler. Drifts- og ladeopplegget kan også påvirke lønnsomheten, herunder hvilke ruter og områder som kan betjenes, noe som gjør at eierskapskostnaden blir vanskelig å regne på.
Når ikke målene uten biogass
For el-lastebiler forventer aktørene rask utvikling av teknologi, ytelse, pris, tilgjengelighet og økt produksjon. Dette vil åpne opp nye bruksområder og bedre lønnsomheten. Samtidig er de fleste aktørene skeptiske til at målene for 2030 kan oppnås uten biogass. Noen forventer en rolle også for hydrogen og fortsatt bruk av dieselbiler. Det nevnes også at Norge er et lite marked der spesielle behov kan bli nedprioritert når etter¬spørselen løsner på kontinentet.
Kritisk med forutsigbarhet og helhetlig politikkutforming
Investeringsstøtte til kjøretøy og infrastruktur, innkjøps-/anbudskrav, bompengefordeler og tiltak for ladeutbygging har vært svært viktig for tidligbrukerne. Det er fortsatt et stort behov for ytterligere virkemidler. Forutsigbarhet, langsiktighet og en mer helhetlig politikkutforming er kritisk. Plutselige endringer i rammebetingelser er krevende. Flere mener at endringer i vilkårene for ENOVA-støtte øker usikkerheten, i tillegg til å kunne gi uheldige utfall mht. segmenter som vinner fram.
Favoriserer store aktører
Lastebilbransjen består av mange små aktører. For disse er omstilling og elektrifisering av flere grunner spesielt utfordrende. De opplever at politikken i for liten grad bidrar til at de kan omstille seg. Minimumskrav og økt vekting av miljø i anbudskonkurranser har ført til at transportører har etterlyst og fått spesialbygde kjøretøy hos leverandører. Slike krav kan favorisere store aktører og det er risiko for konkurransevridning mellom små og store aktører med ulike kostnadsforutsetninger. Generelt etterlyses det mer helhetlig politikkutforming, ettersom ansvaret for rammebetingelser og støtteordninger oppleves som fragmentert.
Rapporten er et samarbeid med SINTEF og utarbeidet innenfor FME MoZEES, et forskningssenter for miljøvennlig energi.
