 |
| Sentralisering: Utvikling mot økt sentralisering av befolkning i de store byene trekker i retning økt konkurransekraft for intermodale transporter, mens økt import av forbruksvarer, økt e-handel og utvikling i retning flere sentrallagre i periferien rundt Oslo med direkteleveranser til kunder over hele landet, trekker i retning økt lastebiltransport. Foto: Shutterstock |
Sentralisering av produksjon og engroshandel sammen med økt befolkning og kjøpekraft, gir mer komplekse leveransekjeder. Samtidig er det et mål å redusere utslippet av klimagasser fra transport, ikke minst i byene. For å oppnå dette og samtidig ivareta et konkurransedyktig næringsliv, er det viktig at gode transport- og logistikkløsninger utvikles og implementeres.
Dette gjelder effektiv organisering, bedre utnyttelse av lastkapasitet og bruk av mindre utslippsintensive transportløsninger enn i dag. Mange transport- og logistikkløsninger som er bra for miljøet viser seg ofte også å være kostnadseffektive, noe som er en god drivkraft for å utvikle miljøvennlige løsninger.
Tiltak blant transportørene
I en spørreundersøkelse blant norske transportører om hvordan de ser på miljøutfordringene for sin næring i årene som kommer, og hvilke faktorer de selv kan bidra med for å redusere drivstofforbruket, ble en rekke tiltak fremhevet. Investere i transportmateriell med nyest mulig forbrenningsteknologi, jevnlig kursing av sjåfører i økonomisk kjøring, systemer som overvåker drivstofforbruk og programmer for flåtestyring og ruteoptimering til transportplanlegging, ble nevnt. I tillegg kommer tiltak som å montere fartssperre i bilen, ha riktig lufttrykk i dekkene og bruke sjø- og jernbanetransport der det er et alternativ.
Utviklingen går i retning av økt vegtransport samtidig som kapasitetsutnyttelsen går ned. En viktig årsak er ifølge transportørene flere små og hyppige leveranser og like krav til ledetid over hele landet.
EUs målsetting
Hvitboken for EUs transportpolitikk setter som mål å redusere utslippene av drivhusgasser fra transport med 60 prosent av 1990-nivå innen 2050, og med 20 prosent fra 2008-nivå innen 2030.
I byene er målsettingen mer ambisiøs med CO2-fri bydistribusjon i 2030. Målene for transport er mindre ambisiøse enn i andre sektorer (80-95 % reduksjon for å holde den globale oppvarmingen under 2° C), noe som understreker utfordringene for transport i klimapolitikken. Hvitboken fremhever også at godstransport er viktig for økonomisk vekst, og at mobiliteten skal opprettholdes.
Fremtidsperspektiv
I et fremtidsperspektiv er det særlig befolkningsutvikling og næringsstruktur som påvirker kravene til godstransporten. Forventet befolkningsvekst bidrar til økt etterspørsel etter forbruksvarer, spesielt i de store byene, mens det i distriktene i innlandet og i Nord-Norge er forventet befolkningsreduksjon.
Utvikling mot økt sentralisering av befolkning i de store byene trekker isolert i retning økt konkurransekraft for intermodale transporter, mens økt import av forbruksvarer, økt e-handel og utvikling i retning flere sentrallagre i periferien rundt Oslo med direkteleveranser til kunder over hele landet, trekker i retning økt lastebiltransport.
For å kunne oppnå utslippsreduksjoner er det nødvendig med økt samarbeid i alle ledd i leveransekjedene. Transportkjøper må i større grad samarbeide med sine kunder, da det er de som setter krav til ledetid og leveringshyppighet. Det er liten vilje til å betale for miljøvennlige transportløsninger. Derfor er det viktig at myndighetene tilrettelegger for at ny teknologi og alternative drivstoffkilder tas i bruk.
Rapport:
Fremtidige logistikkløsninger i Norge.TØI rapport 1252/2013. Forfattere: Inger Beate Hovi og Olav Eidhammer
