Du er her

  • > Marked og styring
  • > Vilkår for anbudsutsetting av norsk persontogtransporter ikke tilstrekkelig oppfylt

Vilkår for anbudsutsetting av norsk persontogtransporter ikke tilstrekkelig oppfylt

Det kan gi grunnlag for direktetildeling. Den norske jernbanen har spesielle trekk som gjør den sårbar i en anbudsutsetting.

Gjennom EØS-avtalen forplikter Norge seg til å følge ulike EU-direktiver for å sikre fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Dette har bidratt til å liberalisere luftfart- og jernbanesektoren. Der en viktig transporttjeneste ikke vil tilbys av markedet fordi den vil være ulønnsom, kan det offentlige gå inn og støtte denne tjenesten. Hovedregelen er at kontrakter om offentlig tjenesteyting skal inngås etter en anbudskonkurranse, men i enkelte tilfeller gis unntak og det åpnes for direktetildeling.

I en ny TØI-rapport har forskere undersøkt hvorvidt Norge kan benytte EU-lovgivningens unntaksbestemmelser og direktetildele ansvaret for persontransport med jernbane når dagens anbudskontrakter (trafikkpakkene Sør, Nord og Vest) går ut. Dersom norske myndigheter ønsker å direktetildele, må de begrunne og dokumentere at jernbanen i Norge har spesielle trekk som rettferdiggjør dette.

- Strukturelle egenskaper ved nettverket er sannsynligvis det som skiller jernbanen i Norge mest fra jernbanen i andre europeiske land, sier seniorforsker på TØI Inga Margrete Ydersbond.

Det er en svært lav andel dobbeltspor, det er få - og ofte ingen – omkjøringsmuligheter, og jernbanen er forholdsvis geografisk isolert. Et stort vedlikeholdsetterslep som er blitt opparbeidet gjennom flere tiår gjør situasjonen enda verre. Dette påvirker også jernbanedriften i stor grad, og norsk jernbane er et fragilt system med betydelige kapasitets- og stabilitetsutfordringer. 

Vilkår for anbudsutsetting oppfylles i liten til moderat grad

I studien satt forskerne opp fem vilkår som bør være tilfredsstilt for at en anbudskonkurranse om trafikkavtaler på jernbane skal gi de ønskede virkningene. Deretter drøftes disse opp mot dagens situasjon:

1. Persontransporten med jernbane bør foregå i et robust system med få driftsavbrudd.

Dette vilkåret er ikke oppfylt. Tvert imot har antallet driftsavbrudd økt de siste årene. Norge har blant annet få strekninger med dobbeltspor. Videre har det norske jernbanenettet svært få omkjøringsmuligheter, og kapasiteten på infrastrukturen underdimensjonert i forhold til etterspørselen, spesielt i de folketette områdene på Østlandet.  

2. Det bør være tilstrekkelig mange budgivere som deltar i anbudsprosessene.

Dette vilkåret er oppfylt.  

3. Det bør finnes mangler i før-regimet som konkurransen kan avhjelpe.

Dette vilkåret er i betydelig grad oppfylt. Anbudskonkurransen ser ut til å ha gjort selskapene mer effektive og kundeorienterte. Samtidig er selskapene også mindre robuste enn tidligere fordi de nettopp for å vinne anbudene, må ha mindre marginer i alle deler av organisasjonen. Det påvirker for eksempel tilgangen til og disponeringen av materiell og personell.  

4. Togselskapene bør ha betydelig kontroll over innsatsfaktorer og andre viktige vilkår for sin produksjon.

Dette vilkåret er i liten grad oppfylt.  

5. Omorganiseringen bør ikke medføre nye og betydelige styringsutfordringer.

Dette vilkåret er i liten grad oppfylt.  

- Vi finner at vilkår for anbudsutsetting oppfylles i liten til moderat grad, sier Inga Margrete Ydersbond.

Mange løse tråder gir stort kunnskapsbehov

Unntaksbestemmelsen som drøftes stiller videre som kriterium at direktetildeling vil gi bedre servicekvalitet og/eller kostnadseffektivitet. Det er krevende å isolere effekten av innkjøpsordningen på indikatorer for servicekvalitet og kostnadseffektivitet, da både anbud og direktetildeling kan ha en rekke virkninger. Å måle de forventede effektene på servicekvalitet og kostnadseffektivitet er enda mer utfordrende. Vanlige indikatorer for servicekvalitet som punktlighet, frekvens, kvaliteten på det rullende materiellet, kundetilfredshet, renhold og passasjertall kan kvantifiseres og måles på ulike måter. Dette gjøres i dag og følges opp i kontraktene mellom Jernbanedirektoratet og togselskapene.

- Vi mener derfor at disse forholdene bør undersøkes grundig. Mulige stordriftsfordeler og stordriftsulemper av å redusere antallet trafikkavtaler fra dagens situasjon er særlig aktuelt. Det samme gjelder hva som kan gjøres med styringsutfordringene i jernbanesektoren, og på hvilken måte liberaliseringen eventuelt har påvirket de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, mener Ydersbond.

Rettstilstanden er uavklart

Siden rettspraksis ikke er etablert på området per 2024, og alle saker uansett skal vurderes individuelt, er det vanskelig å vite hvorvidt direktetildeling av fremtidens trafikkavtaler i Norge vil vurderes til å være akseptabelt eller ei juridisk sett, dersom noen skulle klage en slik tildeling inn til EFTA-domstolen.

- Uansett hvilken løsning som velges, bør den utredes, begrunnes og dokumenteres godt, sier Inga Margrete Ydersbond.

Studien er finansiert av Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivførerforbund.

Rapport: Oppstykking av norsk jernbane og virkninger av direktetildeling av persontrafikken. TØI-rapport 2059/2024. Forfattere: Inga Margrete Ydersbond, Andreas Kokkvoll Tveit og Silvia Johanne Olsen

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger