TØI har utviklet en serie med nyttekostnadsberegningsverktøy for mindre tiltak i samferdselssektoren. Nå lanseres Driftskalkulator for gang- og sykkelareal for å kartlegge om tiltak lønner seg, og for at vegeiere skal kunne få innsikt i hva som er rett nivå på vinterdrift og vedlikehold av gang- og sykkelinfrastruktur.
Driftskalkulator for gang- og sykkelareal er utviklet av forskere ved TØI på oppdrag fra Statens vegvesen og er et beregningsverktøy som kan dokumentetere samfunnsnytte av drift og vedlikehold av gang- og sykkelanlegg.
Tiltakene inkluderer:
- Vinterdrift - brøyting, strøing, kosting og salting
- Belysning
- Vegdekkestandard og reasfaltering
- Renhold - feiing og vask
Disse tiltakene er viktige for gående og syklende. De gir både tidsgevinster og komfortgevinster. I tillegg bidrar de til mer gåing og sykling – som gir samfunnsgevinster ved bedre folkehelse og redusert bilbruk. All
e disse effektene dokumenteres i den nye nyttekostnadskalkulatoren, forklarer forskningsleder ved TØI Nils Fearnley.
Nyttekostnadsberegningene muliggjør mer tydelig prioritering og rangering av tiltak som tidligere har hatt mer diffuse eller uavklarte gevinster, opp mot andre satsinger og prioriteringer.
Siste NTP har i sum negativ samfunnsnytte. Da er det greit å dokumentere at det fremdeles fins mange – men langt mindre – samferdselsinvesteringer som fremdeles har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier Fearnley.
Verktøyet viser dessuten at det ikke er hipp som happ hvor og hvordan tiltakene gjøres. For høy driftsstandard der hvor bruken er lav, er ikke lønnsom bruk av samfunnets knappe ressurser.
Nøyaktige tall inn, gir sikrere resultat
– Tanken er at kalkulatoren kan bli et verktøy som ikke bare Statens vegvesen kan bruke for riksvegene, men også fylkeskommunene og kommunene kan bruke når de planlegger hvordan innsatsnivået på driften skal være på ulike strekninger, sier Katja Skille i Statens vegvesen.
For å kunne beregne de samfunnsøkonomiske effektene ved overført trafikk fra personbil og kollektiv, til sykkel og gange, trenger kalkulatoren noen opplysninger.
– Blant annet stedstype, fordi køkostnadene og samfunnskostnadene ved lokale utslipp vil være større i storbyområder enn i spredtbygde områder, sier Skille.
Veilengden som tiltaket dekker, og det årlige antallet brukere som får nytte av tiltaket, må også oppgis.
– Det er viktig å ha gode trafikktall. Hvis vi veit hvor mange som sykler om sommeren, så kan vi vite mer om hvor stort potensialet er for å få flere til å gå og sykle om vinteren, sier Skille.
For hvert tiltak må brukeren av kalkulatoren skrive inn informasjon om tiltaket. Denne informasjonen, sammen med et antall faste forutsetninger som er beskrevet i dokumentasjonen, benyttes til nytte/kostnadsberegningen.
Dersom det ikke finnes gode inn-data har verktøyet en egen funksjon som viser hvilket nivå på inn-dataene som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
